Ikke glem kommunene i regionreformen

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Sterke regioner eller sterke kommuner? Svaret bør ikke være et enten eller, men et både og. Regjeringen moderniserer Norge. Offentlige oppgaver skal flyttes. Det skal bidra til sterke regioner. Fylkesmannen i Oppland er opptatt av at også kommunene må styrkes. Det er de som først og fremst setter nasjonal politikk ut i livet – til det beste for folk flest, 24 timer i døgnet, hele året.

Fra 1. januar 2020 består Norge av elleve regioner. Innlandet er en av dem. Regjeringen har bedt et ekspertutvalg (Hagen-utvalget) om å komme med forslag til oppgaver som kan flyttes fra staten til de nye fylkeskommunene. Forslagene fra utvalget er omfattende og har nå vært på høring. I vårt høringssvar er Fylkesmannen i Oppland ikke minst opptatt av hvordan en eventuell ny oppgavefordeling vil påvirke kommunene, som de viktigste iverksetterne av nasjonal politikk.

Det er ikke bare på regionalt nivå at norgeskartet er i endring. Før de nye fylkesgrensene blir gjort gjeldende, vil antallet kommuner i Norge være kraftig redusert. 119 kommuner er vedtatt slått sammen til 47 nye. Nesten en tredjedel av innbyggerne i Norge vil bo i en ny kommune. Hagen-utvalget har i liten grad tatt kommunereformens målsetting om sterkere kommuner med i sine vurderinger. Det betyr ikke at kommunene blir uviktige i oppfølgingen av utvalgets rapport. Tvert imot.

Hagen-utvalgets mandat har vært å vurdere og foreslå oppgaver som kan støtte opp under og styrke fylkeskommunens samfunnsutviklerrolle. Det er både riktig og viktig. Det er behov for solide regionale utviklingsaktører, som spiller på lag med hverandre og med kommunene.

Fylkesmannen mener det samtidig er viktig ikke å slippe kommunereformens ambisjon om mer makt og myndighet til kommunene av syne. Det er avgjørende at behovet for og ønsket om sterkere kommuner også vektlegges i byggingen av sterke regioner.

Fylkesmannen i Oppland har ved flere anledninger pekt på at oppgaver som i dag utføres av departement og direktorat bør legges tettere på daglig tjenesteproduksjon. Det vil kunne redusere statlig detaljstyring, og på samme tid tydeliggjøre koplingen til det utviklingsarbeidet som gjøres ute i kommunene. Det gjelder eksempelvis oppgaver på miljø- og utdanningsområdet, men også på barnevernsområdet, der regjeringen allerede er i gang med en struktur- og kvalitetsreform som skal gi kommunene et større ansvar. Å utrede en overføring av kommunenes ansvar for barnevern til fylkeskommunen, slik ekspertutvalget foreslår, vil være et skritt i motsatt retning.

Fylkeskommunen som folkevalgt nivå er i vårt forvaltningssystem sideordnet kommunene. Flere av Hagen-utvalgets forslag peker i retning av fylkeskommunen som en overkommune. Spørsmålet er om dette er noe kommunene ønsker.

Fylkesmannen i Oppland er av flere årsaker kritisk til Hagen-utvalgets forslag om at oppgaver som er forankret i tydelige nasjonale føringer og internasjonale forpliktelser, eksempelvis på klima- og miljøområdet, skal legges under regionalpolitisk styring.

For det første vil fylkeskommunen delvis overta Fylkesmannen rolle som bindeledd mellom sentrale myndigheter og kommune. Kommunene utfører betydelige oppgaver pålagt av staten, og staten har en viktig rolle som veileder og kontrollorgan. Å bringe fylkespolitikken inn som et mellomledd vil komplisere dialogen og samspillet mellom stat og kommune.

For det andre vil det nasjonale styringsbehovet ikke forsvinne. Fylkesmannen er bekymret for at en overføring av oppgaver vil medføre sterkere reguleringer og en ytterligere oppbygging av sentral stat. Det har vært en uttalt ambisjon for både kommunereformen og regionreformen å oppnå det motsatte.

Som regjeringen pekte på i statsbudsjettet for 2018 er det fortsatt en heterogen kommunestruktur i Norge, med mange små og sårbare kommuner. I noen fylker blir kommunestrukturen totalt endret. I andre deler av landet, som i Innlandet, er kommunegrensene de samme som de var før reformen.

For å opprettholde sterke velferdskommuner med reelt lokalt selvstyre, mener regjeringen at det må skje strukturendringer også framover. I kommuneproposisjonen for 2019 kom nye føringer for det videre arbeidet med kommunestruktur. Reformen fortsetter, med gode og langsiktige virkemidler.

Kommunegrensene er i endring og sterkere kommuner bør ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom stat, fylkeskommuner og kommuner.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags