Måker og urbanisert natur – skal vi alle bo i byen?

Fiskemåke

Fiskemåke

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

KronikkFuglene må tilpasse seg de nye tidene, dersom de vil overleve. De siste 100 årene har mennesket forandret livsbetingelsene for dyr og fugler radikalt. Landskap forandres i takt med en økende befolkning og forbruk av naturressurser. Byer vokser i både høyde og bredde, utmarksområder kultiveres og skjærgården fylles opp av oppdrett og fritidsbåter. I tillegg påvirker et endret klima livet i havet mulighetene for å finne mat, blant annet ved at sammensetningen av plankton og fisk forandres. Fuglene må tilpasse seg de nye tidene, ellers vil de ikke overleve. Vi ser at mange arter klarer dette takket være den variasjonen i genetikk og preferanser som finnes. De fuglene som er best tilpasset menneskenes påfunn får fram unger, som igjen fører foreldrenes tilbøyeligheter videre. Fuglene som lever lenge må selv tenke nytt. Mange av våre måkearter kan bli flere tiår gamle, og vil i løpet av sin livstid måtte endre hekkeplasser og steder å finne mat.

Så å si samtlige måkearter i Norge opplever tilbakegang. For noen av artene har utviklingen vært urovekkende. Urovekkende blant annet fordi fugler er gode indikatorer på miljøet, og varsellampene bør derfor lyse når vanlige fugler minsker sterkt i antall. En av disse artene er fiskemåken, som er nær truet på den nasjonale rødliste over truete arter i Norge. I sjøfuglkolonier langs kysten, spesielt sør for Stadt, har tilbakegangen vært på opptil 90 prosent enkelte steder. Med en tilbakegang i Norge på 15-30 prosent etter 1990 er situasjonen bekymringsfull for fiskemåken.

Martin Eggen, Naturvernrådgiver, Norsk ornitologisk forening

Martin Eggen, Naturvernrådgiver, Norsk ornitologisk forening

Heldigvis er fiskemåken en smart fugl. Den klarer delvis å kompensere tapt livsgrunnlag ved kysten ved å innta nye arenaer. Dersom den ikke hadde klart det, hadde trolig tilbakegangen vært langt mer alvorlig. De fleste har hørt om en økt forekomst av måker i byer og tettsteder, noe som ofte blir sett på som en kilde til konflikt. Fiskemåken er arten det oftest er snakk om. Hustak gir beskyttelse mot katt og mink, og matrester gir et ekstra næringsgrunnlag i tillegg til fisk, meitemark og andre bløtdyr. Problemene starter når ungene klekkes. Da vandrer de små måkenøstene ut i verden, og vil ganske raskt havne på bakkenivå. Engstelige foreldre følger med og prøver å jage farer vekk. Dette må være en nervepirrende tid for småbarnsforeldrene, med lite søvn og mange bekymringer. Vi er glad for at Naturmangfoldloven § 15 setter forbud mot å påføre unødig skade og lidelse på viltlevende dyr og deres reir, bo og hi. Forsøk på flytting av måkereir med egg eller unger vil som utgangspunkt være et brudd på bestemmelsen.

Omfanget av fiskemåke og andre måkers nyetablering i byer og tettsted er ikke godt kjent. Hekkeparene kan være relativt konsentrert, men hvor mange av måkene som har klart å endre miljø, er ikke kartlagt. Dette ønsker NOF og flere andre å ha svar på. NRK vil også vise fram måkelivet i sommer, og har en rekke spennende prosjekt på gang. Du kan være med på måke-dugnaden. På www.bymake.no registrerer du enkelt måker i ditt nærmiljø. Livet er spennende for den som er glad i måker! Vi oppfordrer til å akseptere at måkene er en del av den naturen som omgir oss, og forsøke å irritere seg minst mulig i de ukene de forsøker å få fram en ny generasjon. Hver tredje fugleart i Norge er nå i tilbakegang, og står på den nasjonale rødlisten. Sjøfugler er hardt rammet, og for mange arter er situasjonen alvorlig. At noen søker tilflukt nært oss må vi akseptere. For mange er de en berikelse. Kanskje flytter flere ut i skjærgården igjen når – og hvis – forholdene forbedres der.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags