FrP Innlandets smørbrødliste for transport

Av
DEL

LeserbrevLitt forenklet går budskapet ut på at sentrale myndigheter skal sørge for at alt skal gjøres uten at regninga betales av brukerne. I alle fall skal kjøring på nye veier ikke finansieres av bomstasjoner. Om frakt av passasjerer og gods på oppgraderte og nye jernbaneskinner også skal bli gratis for brukerne, skriver FrP-politikerne ikke noe om. Kanskje tanken er at betaling for transport her skal være knyttet til selve bruk og slitasje av lokomotiv og vogner, men eksklusive kostnader til bygging og vedlikehold av skinner, tunneler, bruer, signalanlegg og stasjoner (?)

Det kan virke som om Frps smørbrødlista er meislet ut i en vedvarende boble av euforistiske drømmerier på lik linje med den to politikere i Sp Innlandet framviser i et leserinnlegg i avis i april om samme emne. I alle fall er det flere haker ved de ambisiøse kravene. En slik hake er at (særlig FrP-politikere) i andre landsdeler kjemper om de samme pengene og faglige ressursene som trengs til forbedring av infrastruktur i sine respektive landsdeler. Videre er det mange miljøpolitikere, og ikke bare i MDG, Venstre, SV og Rødt, som, i alle fall utad, er lunkne til og dels sterke motstandere av storstilte veiprosjekter, særlig nye motorveier i sentrale strøk rundt Oslo. Nå vil riktig nok deres argumenter knyttet til CO2 utslipp fra biltrafikk bli mindre gyldige framover fordi bilparken og dels også anleggsmaskiner nå skiftes ut med stormskritt av hybrid- og helelektrifiserte motorer. Hydrogen og ammoniakk ligger også an i løypa til å bli store drivstoffkilder etter hvert, i alle fall dersom myndighetene viderefører sin bruks- og avgiftspolitikk på ikke-fossildrevne kjøretøy og anleggsmaskiner. Samtidig må FrP være villige til å se at støvforurensing og trafikkork på noen tider av døgnet vil vedvare ved på større daglig biltrafikk inn og ut av byer på nye motorveier.

Rett skal likevel være rett: Timinga for FrP og andre politiske partier er nok gunstig til å skyve på for høyere fart i utbygging av vei og jernbane: Covid-19s økonomiske tsumanibølger som skyller over landet, kan føre til at myndighetene vil øke sine utbyggingsambisjoner i nasjonale transportplaner for å stimulere økonomien og dermed motvirke høy arbeidsledighet. Men nye offentlige storsatsinger bør kanskje heller prioriteres til andre presserende behov, for eksempel helse og omsorg og mer sparing til voksende pensjonsutbetalinger ?

Ellers er det ikke mye å hoppe i taket for om dagen når det gjelder riksvei 4. Det er mye oppgitthet å registrere blant politikere og samferdselsfolk i Gjøvik og Toten-kommunene over dette eklatante eksempelet på et «stykkevis og delt» veiprosjekt som lokalpolitikere i disse kommunene ga seg hen til for om lag 20 år. De samme politikerne burde i stedet ha gått seriøst inn for å utarbeide grundige utredninger for enten en solid opprusting av R33 til E6 ved Minnesund eller en ny utbygging over og gjennom Totenåsen til Gardermoen og E6 eller en oversjøisk eller undersjøisk forbindelse fra Gjøvik over til Hamar og E6. Nå innhentes disse politikerne av sin egen fortid, noe som blant annet medfører at mye tungtransport kan komme til å rulle mellom dette lokaldistriktet og Oslo, Sverige og kontinentet via en 5 mil ekstra lang omvei via Biri og Moelv. Det var vel ikke meningen at det skulle bli slik. Men, men, som man reder, ligger man.

Og Gjøvikbanen ? Det som står om den i siste Nasjonal transportplan, dreier seg om drøyt 200 millioner kroner til opprusting av stasjonsområder.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags