Norges salg og «gaveutdeling» til utlandet

Illustrasjonsfoto

Illustrasjonsfoto

Av
DEL

Meninger 

I OA 29. mai hadde LO GLTV et godt innlegg om «salget av Norge». Den 2. juni hadde Olav Henning Ødegård også et godt innlegg om «kampen om kraften». Men det er ikke bare snakk om salg av Norge, men også rundhåndede gaver til utenlandske leverandører og investorer som vi strømkunder må betale dyrt for.

85 prosent av norsk kraftproduksjon er bygd for skattebetalernes regning og er offentlig eid – det vil i prinsippet si at folket – dvs. du og jeg er eiere. Nå arbeides det med alle midler fra myndigheter, kraftbransjen og deres lobbyister – ikke bare i Norge men også i Brussel – for å øke strømprisene og bedre inntjeningen og lønnsomheten for kraftselskapene så de kan betale ut større utbytter til eierne – dvs. i realiteten si oss strømkunder. Men det paradoksale er at vi strømkunder skal betale dyrt for dette.

Så langt har utbygging av vindkraft kostet ca. NOK 70 milliarder til strømnett. Så skal vi betale 40–50 milliarder i elsertifikater–og på toppen kommer utenlandskablene for krafteksporten til titalls milliarder. Alt skal betales over strømregninga. Rett nok vil dette øke inntjeninga for kraftselskapene, men mange av disse–som bl.a. Eidsiva, Troms Kraft, Nord-Trøndelag Energi og Trønderenergi–må først dekke inn gamle–og nye «eventyr». Dette betyr at vi «eiere» må betale mye og få mye mindre tilbake! Det er vel «dårlig butikk» (?)

Begrensningene for privat eierskap i norske kraftselskaper, gjelder bare vannkraft. Utenlandsk kapital er allerede inne med flere titalls milliarder i vindkraft og småkraft. Alle vindkraftverk som er under bygging i Norge for tida–unntatt Båtsfjord vindkraftverk i Finnmark–har utenlandsk eierskap på 40–100 prosent.

I Nordland har nå finske Fortum og svenske Eolus vindkraftverk under bygging. I Finnmark er det finske oljeselskapet St1 inne i en gigantplan på størrelse med utbygginga på Fosen. (ca. 270 turbiner)

«Gavene» til utlandet skjer på flere områder. Aller verst er vindkraft hvor minst 60 prosent går direkte ut av landet til turbinene. Utenlandske hovedentreprenører og underleverandører–som på Raskiftet i Trysil/Åmot som er under bygging–opererer stort sett med utenlandsk arbeidskraft. Hver varige arbeidsplass i driftsperioden vil koste minst 200 mill. Tilsvarende investering i industrien ville gitt minst 300 arbeidsplasser.

Vi er for fullt inne i den europeiske energiuniunionen. Steg for steg over tid–stort sett utenfor demokratisk styring–styres Norges fragmentariske energipolitikk inn mot Europa–ikke for Norge. «Samordnet plan for vannkraft» ble lagt død i fjor høst. Det betyr at det åpnes for utbygging av vernede vassdrag. Fjorårets energimelding slo fast at det bare kunne bli snakk om å bygge vannkraft som flomdempende tiltak i Odda. Men nå har OED-statsråd Terje Søviknes varslet at dette vedtaket ikke vil stå fast «for all framtid». Han arbeider utelukkende for økt kraftproduksjon uten å ta andre hensyn.

Eiernes styring står for fall. Småkraftforeninga og energipolitisk talsmann i Frp, Øyvind Korsberg, hilser gjerne utenlandske investeringer eller eierskap velkommen inn i kraftbransjen.

For EUs «Vinterpakke» som Norge skal slutte seg til, skal elektronikken styre–ikke eierne. Det kan få alvorlige følger leveringssikkerheten.

Vannmagasinene kan bli tømt. På våren sørger snøsmelting for god tilgang på vann til de store elvekraftverkene. På sommeren gir snøsmelting i fjellet magasinfylling i Norge. Mens på sommeren vil det være behov for kraft til airconditioning i flere EU-land.

Høsten er også en periode for fylling av norske vannmagasiner, men automatisert eksport kan redusere dette. En balansekraft o.a. eksport basert på høye priser. vil derfor bety at Norge mister styringen av vannmagasinene. I en kuldeperiode i UK, Tyskland og Danmark, kan vannmagasinene bli tømt–hva da?

EUs «Vinterpakke» truer leveringssikkerheten. Bransjen hevder at utenlandskablene vil øke leveringssikkerheten. Men eksisterende utenlandskabler og nett til Sverige har vist seg mer enn tilstrekkelig for nødvendig import i tørrår. Sist var vel i 2010 med en netto import på 7,5 TWh.

Det bør ikke være ukjent at effektkjøring i vannkraftverk fører til at Pelton-turbiner havarerer som det tar mange måneder å rette opp. Det forskes fortsatt på å finne årsaken til havariene. Men det hører vi lite eller ingenting om.

Det hevdes at klimautfordringen bare kan skje gjennom en storstilt omlegging til fornybar energi. Her skal lille Norge «redde» Europa–og verden (!) – med sin vannkraft. Det er helt feil. Hovedproblemet verden står overfor, skyldes en uhemmet rovdrift på–og rasering av–natur og miljø for profittmaksimering over lang–lang tid. Spesielt i den rike del av verden. Verdens befolkning er nå ca. det dobbelte av det som er bærekraftig for vår klode–og den finnes det bare én av. Olav A. Øvrebøs innlegg i Sysla/Grønn den 12. mai om de 100 viktigste klimatiltakene, har utdanning for jenter og prevensjon på topp–ikke produksjon av fornybar energi.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags