EØS-bundet på hender og føtter

Eid kraftverk, Begna

Eid kraftverk, Begna

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerDa Brundtlandregjeringen forhandlet fram EØS-avtalen med EU for 25 år siden (Gahr Støre deltok) ble første stein lagt for kontinuerlig avståelse av sjølråderett for vårt land. Og vel å merke uten folkeavstemning. I disse dager avgjøres det i Stortinget om vi skal knytte oss til EUs energiunion gjennom EU`s tredje energimarkedspakke, og i stor grad overføre styringen av norsk energipolitikk til EU/EØS.

EU presser på for å få Norge integrert i energisamarbeidet i Europa (strøm og gass), og regjeringen går ukritisk inn for det samme. Det som er oppsiktsvekkende, er at Arbeiderpartiets ledelse ivrer for det samme. Det er ikke første gang vår servile holdning til EU kommer til uttrykk. Vi bøyer av, og tør ikke bruke våre rett til å si nei (veto). Storbritannia har skjønt hvor det bærer hen, og melder seg ut av hele unionen. Hva gjør Norge?

I den sammenheng vil jeg minne om hva Stortinget vedtok i juni 2017 på tampen av vårsesjonen, da de stemte ned følgende forslag fra Senterpartiet og SV.: «Norske tariffavtaler og norsk arbeidslovgivning må gis forrang foran EUs regler.» De to partienes forslag var identisk med vedtak på LO-kongressen like før. En ser samme holdning og argumentasjon nå i saken om energiunionen, at AP legger seg tett opp til høyreregjeringens argumentasjon og forslag. (Olje- og energiminister Søviknes omfavner AP`s talsmann i saken Espen Barth Eide.) Det bør få varselklokkene til å ringe i AP. En bør videre merke seg sterk motstand og advarsler fra LO sentralt, AUF, tunge fagforbund, kommunepartier, partilag, og – ikke minst – folk flest. Svært mange reagerer på at ledende politikere forteller en hva en skal mene i viktige spørsmål (såkalt demokratisk sentralisme). De nekter å godta at vi binder oss til avtaler som undergraver vår sjølråderett, slik som råderetten over kraft og energi. Tar AP-ledelsen sjansen på, tross sterke advarsler, å overse vedtak i egne rekker om energiunionen?

Dagsavisen uttrykker i lederartikkel 17. mars følgende: «Rødt, SV, SP og Krf. Har bestemt seg for å si nei. Ved å si ja til medlemskap i energiunionen, vil AP enda en gang opptre som støttehjul for Solbergregjeringen.» Samme avis refererer til en fersk meningsmåling som viser bare 8,8 prosent for tilslutning til Acer, og stor usikkerhet blant APs egne tilhengere og velgere. Dagsavisen kommenterer dette på følgende måte, noe som er vanskelig å være uenig i. Sitat: «I en slik politisk situasjon er det et enormt risikoprosjekt for AP`S stortingsgruppe å opptre som redningsbøye for den blå regjeringen.»

Når Støre hevder at AP (landsstyret) har fått innfridd alle krav for å stemme for tilknytning til energiunionen og Acer, gjenstår det altoverskyggende spørsmål og dilemma: Hvem har makt og myndighet til å innfri kravene? Svaret gir seg sjøl. Verken regjeringen eller et stortingsflertall kan garantere for noe som helst. Det avgjørende ord ligger i Brüssel. Jfr. EØS-avtalen og stortingsflertallet av juni 2017. Risikoen er sjølsagt at mange vurderer sitt medlemskap og forholdet til AP om partiet går inn for tilknytning til energiunionen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags