Hjelper det å hjelpe?

:Arkivbilde fra Aleppo

:Arkivbilde fra Aleppo

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Våre hjerter er gjerne litt større og varmere på denne tiden av året – når julelysene er tent og mange av oss nyter ekstra tid med familie, venner, god mat og gaver under treet. Vi som prøver å mobilisere støtte til gode formål må innrømme at dette er vår «prime time». Ja, folk er mer villige til å gi nå enn i april eller august. Tradisjonen tro kjører vi og andre bistandsorganisasjoner store julekampanjer, og vi er ekstra ivrige på gatenivå med bøsser og folk som vil ha deg til å bli fadder eller fastgiver.

Manger «kjøper seg god samvittighet», blir det hevdet. Og når dette er givernes enkle motiv, vet vi i bistandsbransjen å appellere til givergleden med enkle budskap, ikke sant? Selvfølgelig er det også mange nordmenn som oppriktig ønsker å bidra til en bedre verden. Og for dem er det store spørsmålet: Er det noen vits å gi? Hjelper det å hjelpe?

Er det noen vits i at Redd Barna i høst har reddet mer enn 1500 foreldre og barn på flukt over Middelhavet, eller at UNICEF i november klarte å få frigitt flere tusen barnesoldater fra en av Sør-Sudans væpnede grupper?

Er det noe vits i at Kirkens Nødhjelp i år har bidratt til at mer enn 200 000 mennesker har fått tilgang på rent vann, eller at Flyktninghjelpen sørger for utdanning til 5000 flyktningbarn fra Aleppo?

Er det noen vits i at Care har gitt mer enn flere millioner kvinner en vei ut av fattigdom gjennom lokale spare- og lånegrupper?

Er det noen vits i at Plan International er til stede i mer enn 50 000 lokalsamfunn i Afrika, Asia og Latin-Amerika og bidrar til flere jenter på skolebenken og større respekt for jenters rettigheter?

Er det noen vits i at Aseka (15) fra Malawi slapp å gifte seg med en fremmed mann, fordi en av Plans ungdomsgrupper i landet grep inn?

Spørsmålene er åpenbart retoriske. Og eksemplene jeg viser til er bare bruddstykker av en større virkelighet. Men jeg håper hovedpoenget kommer fram: Det er en grunn til at vi så godt vi kan prøver å få flere med på spleiselaget. Men det etiske dilemmaet vi står overfor når vi bruker bilder av barn er et tema vi gjerne diskuterer.

Er det i orden å blåse opp bilder av triste barn fra den sørlige halvkule, for å vise at det fortsatt er mange barn der ute som ikke har det bra? Er det i orden å vise bilder som griper folk om hjertet, vekker følelser og gjør at folk får lyst å bidra? Jeg mener personlig at det ikke fins eksakte svar.

De som kritiserer oss gjør det noen ganger med rette. Men noen ganger blir også kritikken forenklet. Dels fordi bildene gjenspeiler virkeligheten i all sin tristhet, dels fordi vi må ta innover oss vissheten at om bilder som ikke vekker følelser og engasjement, heller ikke bidrar til å samle inn penger. Og da er ungene taperne. Fattigdom og tristhet hører ofte sammen. Men bildene må ses i sammenheng med våre krav om en bedre og mer rettferdig verden.

De som sier vi har et ansvar utover å samle inn penger har altså helt rett. Vi kan komme i skade for å formidle et bilde av et land eller en verdensdel som kan forsterke fordommer og stereotypier. Skal vi nå våre mål om å sikre barns rett til utdanning, bekjempe fattigdom, bedre jenters situasjon, ja da må den grelle virkeligheten kobles opp mot den andre delen av historien. Historien til de som står i denne kampen hver dag. Derfor løfter Plan Internasjonal frem unge, taleføre, aktive mennesker som tar ansvar i sine lokalsamfunn, i sine hjemland og på den internasjonale arenaen. Vi har publisert utallige artikler og produsert en stor mengde filmer og informasjonsmateriale om driftige unge mennesker fra alle hjørner av verden.

Vi syns det er utrolig viktig å vise de gode eksemplene på barn og unge som er endringsagenter i eget og andres liv – unge mennesker som gir oss trua på framtida. Det er ikke vi på den nordlige halvkule som «berger» barn i fattige land. Den største jobben gjør de selv. Men vi kan støtte dem. Vi som jobber for at flere barn i verden skal få det bedre må være i stand til å male med både brede og tynne pensler. Denne diskusjonen skal og må fortsette. Og til de som fortsatt måtte være i tvil. JA – det hjelper å hjelpe!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags