Er flomelver verneverdige?

IKKE UVANLIG: – Dalen langs den nedre delen av Etna er kjent for oversvømmelser, så den tilstanden flomfotoet viser er ikke uvanlig, skriver artikkelforfatteren.

IKKE UVANLIG: – Dalen langs den nedre delen av Etna er kjent for oversvømmelser, så den tilstanden flomfotoet viser er ikke uvanlig, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

Meninger

«Der ingen skulle tru at nokon kunne bu», satte kommunikasjonsdirektør Erik Fåne som overskrift på innlegg, der han skryter av «naturskadeordning som verden misunner oss»: Det er en forsikring som er hektet på brannforsikringene, så vi betaler litt ekstra for at de skal dekke også naturskader.

Innlegget er illustrert med arkivfoto av en flomtilstand: Småbruket – som har blitt øy i elva Etna – har navnet Øyom. Nordsinni kirke i Nordre Land er godt synlig til høyre i bak-grunnen. Dalen langs den nedre delen av Etna er kjent for oversvømmelser, så den tilstanden flomfotoet viser er ikke uvanlig.

Oppland Fylkes Elektrisitetsverk (nå Oppland Energi) ble etablert i 1963, og begynte med et lite Kalvedalen kraftverk langt nord i Valdres. Da de ville fortsette med et større Lomen kraftverk, for fallet fra Øyangen i Øystre til Slidrefjorden i Vestre Slidre, ble det krangel om alternativer, og mye plunder og heft for dette kraftselskapet. Selskapet og begge kommunene tapte mens naturvernerne vant, da det omsider ble et noe redusert Lomen kraftverk, uten overføring fra Vindevatna til Øyangen. Også de som bor nær vassdraget tapte da; for denne overføringen ville dempet flommene både oppstrøms og nedstrøms det vesle magasinet i Volbufjorden. 

Denne erfaringen var vel årsak til at Oppland Energi valgte å planlegge separate utbygginger av Etna og Dokka, i stedet for felles utbygging i retning Randsfjorden, i retning Mjøsa, eller i retning Strandafjorden sør for Fagernes, med inntak også fra Leireelvi nær hovedkraftstasjonen. Med stor demning, lange tunneler og to kraftstasjoner ble Dokka-utbyggingen relativt dyr.

Med lite hovedmagasin i Etnsenn, ville den separate utbyggingen av Etna som ble planlagt gitt lite vinterkraft, så det kostet tilsynelatende lite å verne Etna. Felles utbygging av Etna og Dokka – i én av de tre nevnte retningene – ville utvilsomt gitt både mer og billigere kraft, og det ville blitt slutt på oversvømmelser som den illustrasjonsfotoet viser!

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har nå publisert rapport om et antall til dels dramatiske hendelser som kan «ramme oss». Én av disse er kombinasjon av elveflom og lokalt styrtregn, med elvebyen Drammen som eksempel.

Drammensvassdraget er stort og noe regulert for kraftproduksjon, med magasiner som har tatt bort stor del av vårflommene; men som fylles opp så det fortsatt kan bli store regnværsflommer om høsten eller sent om sommeren: I denne rapporten brukes uttrykket  «etter lang periode med mye nedbør» når det gjelder elveflom, og kraftig tordenvær nevnes som årsak til lokalt styrtregn.

Det har ikke vært vanlig å kreve at regulering for kraftproduksjon også skal dempe flommene i et vassdrag: Vanlig konsesjonsvilkår er at flommene etter regulering ikke skal bli større enn de var før. Også dette viser vel at tiltak mot skadeflommer «faller mellom to stoler»: Mellom billig kraftproduksjon på den ene siden, og «klassisk» naturvern på den andre.

Undertegnede er alderspensjonist, hobbygeograf og hobbyingeniør, og har litt peiling på vannkraftutbygging i og utenfor Oppland fylke: Én av flere muligheter som neppe ble vurdert – før Dokka ble utbygd og Etna ble vernet – var begrenset felles utbygging av Etna og Dokka, med høytliggende overføring fra Dokkavassdraget til hovedmagasin i Fullsenn i Etnavassdraget, et øvre kraftverk for fallet fra et mindre magasin i Røssjøen til tunnel via inntak fra Etna til Steinsetfjorden i Etnedal, og et mye større nedre kraftverk for fallet videre til Strandafjorden ved Fagernes.

Det synes som vern av sjøene på Østlandet mot reguleringer som er skjemmende – om våren og bare tidlig om sommeren – prioriteres foran vern av de lavtliggende byene Lillestrøm og Drammen mot oversvømmelser: For ca. 20 år siden avviste fylkesmennenes miljøvernavdelinger i Hedmark og Oppland ytterligere senkning av Mjøsa vinterstid, for å få større kraftproduksjon da og plass til mer flomvann sommerstid. Muligheter for å lede vann fra vårflommer i Glomma inn i Mjøsa – når vannstanden der er lav – ble nok ikke vurdert.

En effektiv kombinasjon av Randsfjorden og Tyrifjorden som flom-magasiner er nok både nødvendig og tilstrekkelig, for å sikre den relativt store «elvebyen» Drammen mot alle tenkelige flommer: At DSB nå har laget et scenario med dramatisk oversvømmelse i Drammen, viser vel at sikring av store verdier i dette landet mot flomskader er forsømt?         

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags