Tord Araldsen fra Energigården hadde 2. januar et innlegg om fjernvarme i Gjøvik. På slutten av dette innlegget skriver han at «I fremtiden vil vi sørge for effektiv og bærekraftig bruk av tilgjengelige energiressurser. Fjernvarme, bergvarme og varmepumper er teknologier som utfyller hverandre.» Dette er Norsk Varmepumpeforening helt enig i. Dessverre fremsetter Araldsen i sitt innlegg også flere misvisende og feilaktige påstander om varmepumper.

Varmepumper kan utnytte solenergi som er lagret i jord, fjell, sjø og luft. Varme og kjøling kan leveres til nærvarme, fjernvarme, industrielle anvendelser eller til enkeltbygg. Fjernvarmeselskapet Oslofjord Varme bruker varmepumper som energikilde i alle sine fjernvarmeanlegg. Fortum Oslo Varme og Drammen Fjernvarme har to av Norges største varmepumper. Det er mulig å være for både fjernvarme og varmepumper, og vi mener det er helt unødvendig å komme med nedsettende og feilaktig informasjon om varmepumper i et innlegg til forsvar for en fjernvarmeutbygging på Gjøvik.

Feilaktig påstand 1 er at prisene på fjernvarme etter all sannsynlighet vil holde seg lavere enn bergvarme og varmepumper. Fjernvarme følger strømprisen slik det er regulert i dag. En økt strømpris vil derfor bety en økt pris på fjernvarme. Når et bygg varmes opp med en bergvarmepumpe, vil 60 – 80 prosent av oppvarmingsbehovet dekkes av gratis energi som hentes fra energibrønner i grunnen. Hvis bygget har behov for kjøling, kan behovet for kjøpt energi reduseres ytterligere. En bergvarmepumpe har høyere investeringskostnader, men gir lavere energikostnader til oppvarming enn både direkte strøm og fjernvarme.

Feilaktig påstand 2 er at husholdninger med varmepumpe tar ut hele gevinsten i økt komfort. Araldsen viser her trolig til SSB-undersøkelsen «Hvem eier varmepumpe og hva gjør det med strømforbruket?» som har sammenlignet boliger med og uten varmepumpe. Dette er basert på et begrenset tallmateriale fra 2009. Noen velger høyere innetemperatur med varmepumper, men ifølge SSB har boligeiere med varmepumper kun 0,4 grader høyere innetemperatur enn de som ikke har varmepumper. Energien som brukes til kjøling er også minimal.

SSBs «Energibruk i husholdningene, 2012» viser at boliger over 150 kvadratmeter har spart omtrent 3 900 kWh energi per år med varmepumper. På oppdrag fra Enova undersøkte Nord-Trøndelagsforskning i 2005 strømforbruket til 466 husholdninger før og etter de hadde installert varmepumpe. Denne undersøkelsen viste at husholdningene hadde redusert sitt strømforbruk med cirka 5 100 kWh per år. Det er nesten 1 million varmepumper installert i Norge. Disse sparer hvert år omtrent 9 TWh energi, hvilket tilsvarer årlig totalt forbruk av elektrisitet i Oslo.

Feilaktig påstand 3 er at norsk kraftkjøp ikke nødvendigvis er fornybar selv om produksjonen er fornybar.

• I 2016 produserte Norge 146,3 TWh fornybar kraft, hvilket utgjorde 98 prosent av kraftproduksjonen.

• Videre hadde vi i 2016 en nettoeksport av elektrisitet på 16,5 TWh - vi eksporterte 22,2 TWh og importerte 5,7 TWh.

Det er derfor åpenbart feil å si at en stor andel norsk kraftforbruk er skitten kullkraft.

Araldsen påstår i sitt innlegg at omtrent 50 prosent av strømforbruket i Norge kommer fra fossile energikilder. Bakgrunnen for dette er et EU-direktiv rundt opprinnelsesgarantier for produksjon av elektrisitet som Norge har knyttet seg til. Ordningen er frivillig, og det er opp til produsenter og kjøpere av elektrisitet om de ønsker å bruke opprinnelsesgarantier. Merk at opprinnelsesgarantier ikke har noe med produksjon eller utvekslingen av kraft å gjøre. Dette er et rent finansielt instrument hvor ideen er å stimulere til fornybar energiproduksjon. Samtidig har vi også en annen ordning hvor strømkunder i Norge og Sverige finansierer utbygging av 28,4 TWh fornybar strømproduksjon gjennom grønne sertifikater. Denne ordningen er ikke frivillig, og totalt vil norske strømkunder betale inn cirka 20 milliarder kroner gjennom denne ordningen. Norsk strøm er nesten helt fornybar, og forbrukere flest ser trolig ingen grunn til å betale ekstra for et sertifikat som skal garantere dette.

Vi vil avslutningsvis si at fjernvarme fra bioenergi kan være en god løsning, men ikke nødvendigvis for alle bygg. Flere og flere bygg trenger kjøling, og for noen bygg kan varmepumper være en miljømessig bedre løsning og mer lønnsom investering. Vi forventer at norske kommuner i fremtiden vil ta hensyn til byggeieres interesser, og ikke kun til økonomien i fjernvarmeselskap hvor kommunen kan ha eierinteresser.