Gjøvik kommunes finansspekulasjon

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerSå har vi politikere i Gjøvik diskutert finansforvaltningen igjen, denne gangen i formannskapet i forbindelse med den årlige gjennomgangen av finansreglementet. Rødt har alltid vært kritisk til at kommunen plasserer midler i finansmarkedet. Vi leverte denne gangen et nytt forslag: «Forvaltningskapitalen begrenses til 1 milliard f.o.m. 2019».

Bakgrunnen for forslaget er at Gjøvik kommune, siden vi solgte oss ut av en del kraftselskaper, har hatt en aktiv finansforvaltning i det globale finansmarkedet. Tilhengerne viser ofte til at en slik praksis har gitt oss ekstra inntekter som er brukt på drift. Det er med noen viktige unntak riktig og spesielt de 3 siste årene har en ny disponering av avkastningen etter forslag fra Rødt gitt oss mulighet til å avvise flere av rådmannens kuttforslag.

Aktiv finansforvaltning har imidlertid risiko og det er ikke alltid det går like godt på børsene. 2 av de årene kommunen har holdt på med dette så har vi gått på store tap. Det har over tid vært god avkastning – men det spesielle her er spørsmålet hva vi egentlig har gjort med avkastningen? Jo, den blir hvert år lagt til forvaltningskapitalen. Dvs at hvis avkastningen har økt med 50 millioner et år, så har forvaltningskapitalen blitt 50 millioner høyere året etter. Det er fordi avkastningen egentlig er bundet i de ulike aksjene og obligasjonene det er investert i. Slikt er mulig i en kommune der pengestrømmen er stor. På denne måten har den aktive forvaltningskapitalen på børs økt fra 557 millioner i 2004 til 1108 millioner i dag.

Det er 10 år siden forrige globale børskrakk. Vi har akkurat opplevd et lite fall, en såkalt korrigering, i aksjemarkedet. Det er et forvarsel på noe mer. Så mitt retoriske spørsmål er da om dette er trygt i tiden framover? Er det trygt å stadig øke den pengemengden vi spekulerer med? Jeg valgte å si at tusen millioner (1 milliard) er nok, kanskje burde det være lavere, vi har da virkelig en del andre ting å bruke pengene på.

Min begrunnelse i formannskapet for å sette en grense var at det gir større forutsigbarhet ift budsjettarbeidet, det reduserer behovet for å bygge opp bufferfondet (som skal brukes ved tap) og det reduserer omfanget av tap ved svingninger i finansmarkedene. Jeg stilte også spørsmålet om når ble det vedtatt at vi skulle ha en praksis der avkastningen ble lagt til forvaltningskapitalen? Uten at noen svarte på det ved å vise til vedtak eller reglement.

Forslaget fikk støtte kun fra Jøran Ødegård (pdk). Men det gledelige var at den grunnleggende problemstillingen – hvor mye kapital skal vi egentlig spekulere med og kan disse pengene brukes annerledes – nok uroliget de fleste. Både SV og SP ville ha dette vurdert. Det ble derfor enstemmig vedtatt at dette med størrelsen og alternativ bruk skal utredes i egen sak. Det ble altså ikke noen bestemmelse om et tak i finansreglementet, men vi kom et skritt videre med vedtaket om utredning. Så får vi håpe at vi rekker å behandle det før uroen i det internasjonale finansmiljøet utløser et krakk – enten der Trumps handelskrig mot Kina, drapet på den saudi-arabiske journalisten Jamal Kashoggi eller italienske bankgjeld.

Finn Olav Rolijordet, gruppeleder Rødt Gjøvik

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags