Gjenreis Norge som industrinasjon

Sindre Ensrud, industriarbeider og ungdomsleder i Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern og Metall, på talerstolen under årsmøtet. Den oppvoksende slekt ønsker en framtid for industrien.

Sindre Ensrud, industriarbeider og ungdomsleder i Fellesforbundet avd. 23 Raufoss Jern og Metall, på talerstolen under årsmøtet. Den oppvoksende slekt ønsker en framtid for industrien. Foto:

Av
DEL

LeserbrevNorges nyere historie handler om en formidabel velstandsutvikling blant folk flest som ble bygget på bruk av våre menneskelige ressurser og naturgitte fortrinn. Dette skjedde innenfor rammene av en kapitalisme som ble temmet av et aktivt folkestyre og en sterk fagbevegelse. Industri var en avgjørende forutsetning for den positive utviklingen som har gjort Norge til en solid velferdsstat og et av verdens beste land å leve i for folk flest. Fortsatt sterk felles velferd forutsetter arbeid til alle, reell forhandlings- og streikerett og en norsk strategi for verdiskaping, næringsutvikling og sysselsetting forankret i et aktivt folkestyre.

Uten varig høy sysselsetting, et høyproduktivt arbeidsliv og verdensledende industrinæringer, ville det aldri eksistert et økonomisk grunnlag for en solid velferdsstat i Norge. Uten de fagorganisertes streikemakt innen viktige industrinæringer ville arbeiderbevegelsen aldri oppnådd sin politiske styrke og samfunnsformende kraft. Også i dette århundret vil industriene være uunnværlige drivkrefter for den teknologiske innovasjonen, kunnskapsutviklingen og produktivitetsveksten som både norske eksportinntekter og det økonomiske handlingsrommet for våre offentlige velferdstjenester vil være avhengig av.

Den globale klimakrisa gjør industripolitikken desto mer avgjørende. Vi står overfor en nødvendig omstilling av produksjon, transport og forbruk i større skala og høyere tempo enn menneskeheten noen gang har gjennomført. For Norge er den kraftforedlende industrien, bygd på nasjonal styring med de unike og grønne vannkraftressursene, en forutsetning for fortsatt høy innovasjon, industriutvikling og eksportinntekter gjennom og etter «det grønne skiftet». Kysten har sine fortrinn, med nærhet til havet og sjøtransport. Innlandet har tilgang til evig fornybare bioressurser. Og vi har allerede etablerte industriklynger som NCE Raufoss, NCE Heidner og Norwegian Wood Cluster der man sitter på den kompetanse for delingskultur og innovasjon som trengs for massiv knoppskyting og industrisatsing. Det er et spørsmål om politisk vilje og handlingskompetanse.

Den massive industrialiseringen som kreves for å lykkes med «det grønne skiftet» krever enorme investeringer i global skala. Det haster. Norge er i en unik posisjon, med et statlig investeringsfond verdt over åtte tusen milliarder kroner. I dag forvaltes denne maktfaktoren relativt tilbakelent, gjennom eierskap spredt på ni tusen selskaper. Industrinasjonen Norge trenger et politisk lederskap som våger å rette våre finansielle krefter mer aktivt inn mot å bidra til å løse den globale klimakrisa, ved at det gjøres på måter som samtidig skaper høyteknologisk og økologisk bærekraftig industriutvikling, nasjonalt.

Industripolitikken berører dermed ikke bare industriens ansatte, men hele Norge, finansieringen av velferdsstaten og Norges globale klimaansvar. Vi bevilger derfor 50.000 kroner og tilslutter oss Industriaksjonen, som er opprettet for å drive folkelig opplysning om industriens betydning og bygge allianser for en mer ambisiøs industripolitikk. Vi skal vinne gjennomslag for en politikk som både legger til rette for offensiv industriutvikling og styrer utviklingen slik at den blir til beste for de mange, ikke bare de få.

Fellesforbundet Raufoss J&M

Årsmøteuttalelse 2019

Raufoss

Følg på: Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags