Kommunal, fastlønnet, tverrfaglig integrert legetjeneste

SYND: – Det er synd at Allmennlegeforeningen kategorisk fortsatt fastslår at privat næringsdrift skal være hovedmodellen for finansiering av fastleger, skriver artikkelforfatteren.

SYND: – Det er synd at Allmennlegeforeningen kategorisk fortsatt fastslår at privat næringsdrift skal være hovedmodellen for finansiering av fastleger, skriver artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevSom oppvokst på Gjøvik, nå med snart 40 års erfaring som kommuneoverlege og fastlege i Seljord i Telemark, har jeg med interesse fulgt debatten om fastlegekrise og planene om opprettelsen av et kommunalt fastlegekontor på Gjøvik. Jeg må presisere at jeg ikke har forutsetning for å mene noe om lokalisering og lokal forhistorie, men debatten i Gjøvik er jo del av en nasjonal debatt der de næringsdrivende legene og kommunen ofte står på hver sin side.

På vårt legekontor i Seljord har vi i alle år vært fastlønnede, integrert i den kommunale organisasjonen, med kommuneoverlegen som leder for det kommunale helsesenteret der legene er del av et team som for øvrig består av sykepleiere og helsesekretærer, den interkommunale legevakten, helsestasjon inklusive jordmor og fysioterapitjenesten. Vi har så å si ikke hatt behov for vikarer, legene er blitt spesialister, vi fungerer som utdanningsarena og vi har høyt nivå på medisinsk teknologisk utstyr og kompetanse – og relevant i denne debatten: i motsetning til mange nærliggende kommuner tiltrekker vi oss unge leger. Det som rekrutterer er ikke først og fremst høy lønn, flere kunne tjent mye mer privat, men ordnede forhold, fellesskap og et tverrfaglig miljø.

Det er synd at Allmennlegeforeningen kategorisk fortsatt fastslår at privat næringsdrift skal være hovedmodellen for finansiering av fastleger. For det første er dette knapt nok privat næring i tradisjonell forstand, hovedinntekten kommer uansett fra felleskassa og den økonomiske risikoen har hittil vært minimal. For det andre er Legeforeningen på kollisjonskurs med et økende antall unge leger som faktisk ikke vil drive butikk eller «kjøpe pasientlister». At eldre kolleger ser at det kan bli vanskelig å få solgt hjemlene side, såkalt «goodwill», er selvsagt forståelig. Likevel må et vel sies at de fleste har levd godt av nettopp samme hjemmel i alle år, og at dette uforutsette tapet av ekstra inntekt neppe er noe kommunen skal ta ansvar for. Kaller man seg «privat næringsdrivende», så må man vel i noen grad tåle konsekvensene når markedet endrer seg.

«De siste årene har flere unge leger igjen offentlig tatt til orde for å revidere en ordning som tvinger nesten alle fastleger inn i privat næringsdrift. Argumentene er, som før, at store utgifter og høyt krav til inntjening skremmer yngre leger bort fra faget, samt at incentivsystemet fører til overforbruk av tjenester og skjeve prioriteringer i klinisk praksis. Og svaret fra Legeforeningens tillitsvalgte er som tidligere at «næringsdrift er den beste måten å sikre god kvalitet og kontinuitet i helsetjenesten». Historien gjentar seg: Igjen synes det å være de unge mot de etablerte i synet på hvilken avlønningsform som er best for den offentlige allmennlegetjenesten» skrev redaktør Are Brean i Tidsskrift for Den norske legeforening allerede i 2017, da fastlegekrisen var blitt tema.

Jeg slutter med til denne virkelighetsforståelsen og ønsker Gjøvik kommune til lykke med etableringen av et kommunalt fastlegekontor.

Elisabeth Swensen

Spesialist i allmennmedisin

3841 Flatdal

Følg på: Twitter, Facebook

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags