Åpne spørsmål til UNEs direktør i Farida-saken

Arkivfoto

Arkivfoto

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Nemndleder i UNE, Johan Berg, kommer med en replikk i Farida-saken i OA den 31. mai, der han fortsetter å forsvare sitt solo-vedtak i denne opprørende saken. Han understreker at han synes det er fint med debatt, men mener at de som er uenige med ham bygger på misforståelser og usannheter. Han ønsker derfor å korrigere fakta og gi oss den klare sannheten i hva rettsprosessene og UNEs vedtak består i.

Det mest bemerkelsesverdige ved hele innlegget er at han tidlig – før han begynner å gå inn i detaljene – tydelig har behov for å understreke at «jeg uttaler meg ikke på vegne av Utlendingsnemnda (UNE).»

Dette opplever jeg svært urovekkende og forvirrende. For hvem uttaler han seg da på vegne av, når det ikke er på vegne av UNE? Er det som privatperson han sier dette, eller betyr det at han ikke har klarert dette med sin arbeidsgiver?

Det forbauser meg at det ikke er UNEs ledelse og direktør som uttaler seg når først noen fra UNE-systemet nå velger å kommentere denne høyst kontroversielle saken. Her er det altså nemndlederen som fortsetter sin solistkarriere – og nå uten en gang å uttale seg på vegne av UNE! Aner vi en intern spenning i UNE i denne saken? Det kan tyde på det!

Jeg tillater meg derfor herved å stille et åpent spørsmål til UNEs direktør:

1: Mener UNE det var helt uproblematisk og greit at nemndleder alene tok avgjørelsen i Farida-saken etter Høyesteretts kjennelse?

2: Dersom UNE skulle ha kommentert dommene i rettsinstansene og UNEs vedtak i etterkant: Vil UNEs forståelse være i tråd med nemndleders uttalelse?

Det er maktpåliggende å få en uttalelse fra UNE om dette, siden Johan Berg ikke uttaler seg på vegne av UNE. For undertegnede blir det – med all respekt for kompliserte juridiske spissfindigheter – et paradoks at en dom som fattes unisont i flere instanser i det norske rettsvesen, ikke kan karakteriseres som rettskraftig. Det at UNE i etterkant av behandlingen i domstolene, ser det nødvendig og naturlig å gjøre et nytt enmannsvedtak, bygget på en ny vurdering av en endret sikkerhetssituasjon i Afghanistan, lukter altfor sterkt av hevngjerrighet og dårlig taperholdning. Det kan vel ikke være noen tvil om at dette er blitt en prestisjesak for UNE. En helt naturlig konsekvens av domstolenes vedtak vil-tvert om – være at Farida og hennes familie får komme hjem til Dokka.

3: Om den sikkerhetsvurderingen som lå til grunn på tingrettsdommens tidspunkt fortsatt hadde vært lagt til grunn i mai 2018 (og altså vært uendret): Ville UNE da ha vedtatt at familien hadde fått kommet tilbake til Dokka?

Avslutningsvis må jeg få kommentere Johan Bergs uttalelse: «Det står ingen steder i de rettskraftige dommene at Farida og foreldrene skal få komme til Norge! Dette kan ikke understrekes nok. Domstolene kan ikke innvilge Farida og foreldrene en tillatelse til å være i Norge». Det virker her som om nemndleder ikke har fått med seg selve grunnen til at støttegruppen har måttet gå den lange rettens vei: Vi mente at UNEs utsendelsesvedtak var uriktig og ulovlig og gikk rettens vei for å få endret UNEs vedtak. Da vi vant fram i rettsapparatet, regnet vi selvfølgelig med at det var UNE som ville måtte omgjøre sitt vedtak og rette seg etter rettssystemets vurdering og dom. Det handler her først og fremst om det moralske ansvar UNE har, i tillegg til det juridiske ansvar som består i å følge norsk lov – dvs. rette seg etter domstolenes vedtak. Når retten kommer fram til at UNEs vedtak om å sende familien til Afghanistan var feil, er den eneste logiske, moralske og juridisk legitime konklusjonen: Send Farida og familien hjem til Dokka!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags