Til Erik H. Sønstelie – om Farida

Arkivbilde av Farida

Arkivbilde av Farida

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Støttegruppa for Farida vil takke deg og OA for veldig bra fokus på Farida saken. I Dagens kommentaren 14.5.18 reagerer vi allikevel på flere utsagn og direkte feilopplysninger.

1. avsnitt: Det er riktig at Høyesterett ikke tok stilling til at Farida og familien skulle få bli i Norge, det var ikke deres oppgave, men ved å forkaste Unes anke har de latt Tingretts- og Lagmannsrettsdom bli stående som rettskraftige. Det er derfor svært beklagelig at Une unnlater å fokusere på alle momentene som er grundig vurdert i Tingrett og lagmannsrett.

Høyesterett fastslo at vedtaket var ugyldig. Det var basert på feil lovtolkning og Høyesterett fastslo at Lagmannsrettens dom var riktig. Lagmannsretten tar stilling til sikkerhetssituasjonen i Afghanistan og vilkårene for tilbakekall av flyktningstatusen til Farida.

2. avsnitt: Du skriver at «domstolen bare kan etterprøve om Une har fulgt lov og vilkår. De kan ikke gå inn i selve forvaltningsskjønnet». Une skal fatte nytt vedtak, men det må basere seg på Lagmannsrettens sterke føringer for hvordan Une burde vurdere saken. Domstolene har ansett asylhistorien deres som troverdig og Une er pålagt å vurdere vedtakets forholdsmessighet opp mot EMK artikkel 8 – retten til respekt for privatliv. Dette framkommer i Lagmannsrettens dom og retten sender sterke signaler om hvilke resultat de mener Une må lande på i det de skriver at «vedtaket neppe er forholdsmessig».

Dessverre gjør Une vedtak på tvers av rettskraftige dommer. Det er derfor dette er et forvaltningsmytteri, for det benyttes en slu plan for å få Farida ut av landet. Og denne slu planen består jo nettopp av at ikke Une forholder seg til, men omgår de rettskraftige dommene som skal være førende for det nye vedtaket, se kommentarer i 4. avsnitt.

4. avsnitt. Du skriver «at ingen av domstolene har sagt at det i seg selv var feil å frata Farida og familien retten til opphold i Norge.» Dette er feil. Alle tre domstolene har sagt at Unes vedtaket om tilbakekall av oppholdstillatelsen for mor og datter var ugyldig. De var basert på feil lovtolkning.

Tingretten skriver på side 18 «Sett i sammenheng er det rettens oppfatning at korrekt anvendelse av Grunnloven § 104 og Utlendingsloven § 38 innebærer at Farida skal ha opphold; hun har aldri vært i Afghanistan, hun kan ikke skrive eller lese dari, hun var totalintegrert på Dokka osv. jf. det som er behandlet tidligere i dommen. Med tre år og elleve måneder i Norge og ytterst få innvandringsregulerende hensyn av vekt i det hun opprinnelig hadde lovlig opphold og verken mor eller far har operert med uriktig identitet, innebærer korrekt lovanvendelse opphold på humanitært grunnlag. En annen løsning er med korrekt lovanvendelse ikke innenfor det frie skjønn.»

Lagmannsretten side 14 og 15 stiller seg bak denne vurderingen som Tingrett har gjort. Sitat: «Med det resultatet Lagmannsretten er kommet til når det gjelder rettsanvendelse og bevisvurderingen under Utlendingsloven § 37, er det ikke nødvendig å ta stilling til om vedtakene er ugyldige også etter Utlendingsloven § 28 og/eller § 38. Lagmannsretten nevner likevel at den et stykke på vei kan slutte seg til Tingrettens vurdering av asylforklaringene.»

Hovedspørsmålene i din kommentar er interessante: At Faridasaken er et eksempel på hvordan norsk asylpolitikk er i praksis, og at det mange av oss er opprørt over er det ubehagelige møte med oss selv og egen politikk?

Allikevel fordrer det at man benytter riktige faktaopplysninger slik at leserne blir korrekt opplyst og at du kritisk vurdere Unes og Eirin Eikefjords uttalelser. Støttegruppa for Farida ber Oppland Arbeiderblad om et dementi på feil opplysninger i avsnitt 4.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags