Faridasaken - den nye Randsfjordskonflikten!

Arkivfoto: Framvisning av Farida-filmen på Dokka.

Arkivfoto: Framvisning av Farida-filmen på Dokka.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Vi som har engasjert oss i Farida-saken har følt at Oppland Arbeiderblad har vært en trofast støttespiller og alliert i kampen mot UNEs umenneskelige og kyniske spill i Faridasaken - og i flere lignende asylsaker. Dette har vært en viktig støtte som har betydd mye. Redaktør Erik H. Sønstelies kronikk i OA mandag 14. mai synes å representere en endring i denne holdningen.

Det er provoserende å lese hvordan han som ansvarlig redaktør i en av arbeiderpressens aviser, stiller seg på makthavernes side mot en sårbar 12-åring som er i ferd med å få sitt liv ødelagt. Han kritiserer biskopen, prestene og støttegruppen og gjør bruk av den samme maktarrogante og tilslørende retorikk som UNE benytter seg av. Det hele ender i et kvasi-filosofisk utsagn om at hele saken egentlig bare dreier seg om at støttegruppen og kirkens representanter får et møte med seg selv. Er det mulig å kunne misforstå det bedre enn redaktøren? Det er Farida og hennes familie vi ønsker å møte!

Det er den anti-demokratiske strukturen i det politisk vedtatte organet Utlendingsnemnda vi vil til livs. Vi oppfordrer dem til å følge demokratiske spilleregler og ta konsekvensene av det norske rettsvesenet. Er det noen som møter seg selv i døra her så er det en av arbeiderpressens redaktører! Hvis han skulle ha rett i at dette faktisk er den asylpolitikk som norske myndigheter har vedtatt, krever vi at han og hans avis blir med og kjemper for å endre den! Den nye parodiske runddans som nå igjen er innledet i rettsapparatet, må i anstendighetens navn noen sette en stopper for.

På 1. mai hørte jeg et glimrende kåseri om Randsfjordkonflikten i kultursalen i Hov. En av de mest epokegjørende og lengstvarende streikene i norsk arbeiderhistorie, der skogsarbeidere og tømmerfløtere rundt nordre delen av Randsfjorden organiserte seg og kjempet mot storbønder og myndighetene for en legitim rett til arbeid og en anstendig lønn.

Det ble klart for meg at det er mange likehetstrekk mellom Randsfjordkonflikten og Farida-saken. Begge er konflikter som har vart lenge. Arbeidernes kamp på 1930-tallet varte i over 6 år, Farida-saken begynner å nærme seg den samme utstrekning i tid. Randsfjordkonflikten var en kamp mot sosial dumping og har klare likhetstrekk med den form for dumping som norsk flyktningpolitikk praktiserer, der asylsøkere flys tilbake og bokstavelig talt dumpes i landet de flyktet fra. Begge konflikter forholder seg til det jeg vil kalle en antidemokratisk maktarroganse fra motpartens side som stiller seg hoderystende uforståelig til den kampen som kjempes. Begge konflikter handler om en kamp på liv og død og har et eksistensielt livsalvor ved seg. Så inspirerende for oss som i dag står midt i Farida-konflikten å vite at kampen virkelig førte fram for snart 90 år siden!

Jeg synes å ane noe av den samme etiske kraften i Faridasaken rundt Randsfjorden i dag. Den samme berettigede indignasjonen og kampviljen for rettferdighet. Men det er også forskjeller mellom de to konfliktene: I Randsfjordkonflikten var det menn som kjempet for menns rettigheter. I Farida-saken består støttegruppen av kvinner som kjemper for en ung kvinne.

Arbeiderbevegelsen er bærere av en stolt arv når det gjelder å kjempe for solidaritet og rettferdighet. Nå må Arbeiderpartiet se sin besøkelsestid og «gå inn i sin tid» med kamp for de svake og undertrykte. Vi trenger likevel hjelp fra alle politiske partier i denne saken. Vi trenger støtte fra fagbevegelsen ikke minst, fra presse og media, fra kirken og fra alle institusjoner som kjemper for rettferdighet. Farida-konflikten er blitt noe mer enn et enkeltvedtak i en asylsak. Norsk asylpolitikk har fått et ansikt som betrakter oss utenfra. Hennes blikk på oss synliggjør den inhumane og uverdige asylpolitikk som rir landet for tiden. Hun er blitt en øyeåpner og et viktig symbol for mange av oss rundt Randsfjorden – og i hele regionen - som maner oss til å endre våre holdninger og handlinger. Kampen dreier seg om intet mindre enn demokratiske beslutningsorganer, allmenn rettsoppfatning og tillit til det samfunnet vi er en del av. Alt dette er det verd å fortsette kampen for.

Skuddene mot en slepebåt i Randsfjorden var det som skulle til for å avslutte Randsfjordkonflikten, har jeg lest. Vi har fortsatt mulighet til å avslutte Faridakonflikten på en mer anstendig måte enn det. Det er på tide at det gjøres nå. Vi ber UNE om, i rettferdighetens navn, å sette en stopper for at konflikten skal eskalere. Men om de ikke gjør det, er det mange av oss som vil kjempe videre. Blir du med?

Det ble klart for meg at det er mange likehetstrekk mellom Randsfjordkonflikten og Farida-saken.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags