Noen betraktninger en morgen i mai.

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Revmatismen river i kroppen igjen, måtte igjen opp klokka 06.00 for å ta tabletter mot smerte. Hvorfor er det slik nå tenker jeg? Været? Gjorde jeg noe spesielt i går? Ikke som jeg kan komme på, men så har undertegnede særs dårlig korttidshukommelse også, så det er nevnt. Når jeg nå har satt på trakteren og er i ferd med å innta dagens første kaffekopp klokken 07.00 på en lørdag morgen så gjør jeg meg noen betraktninger og refleksjoner over livet.

Ser i dagens avis, der det klages over boligutgifter, hullete veger og eldreomsorg. Og det stilles spørsmål ved om det lokale fotballaget klarer å ta poeng på bortebane. Et av hovedoppslagene er om Farida, den afghanske jenta som UNE (utlendingsnemnda) har overkjørt domstolene i, og likevel ikke får komme tilbake til Dokka og Norge. Hennes støttegruppe på Dokka står fram og vil fortsette å følge opp avslaget står det å lese.

De faste føljetongene om sykehussaken og den manglende og uverdige eldreomsorgen er også nevnt denne dagen, redaktøren vet hva leserne er opptatt av. I det øyeblikket jeg avsluttet kaffekopp nr. 1 for dagen (pleier å bli 5–6 til i løpet av døgnet), så tenker jeg enda engang over livet og ikke minst hva vi er opptatt av. I lokalsamfunnet og ute i den store verden. Hva er viktig for meg, og hvorfor er det slik? Jo da jeg har revmatisme og sliter tidvis en del med det, men jeg lever uansett greit med diagnosen. Favorittlaget mitt taper sikkert nye viktige kamper (nei da jeg er ikke Liverpoolsupporter), men det har dette laget gjort før. Hva skjer med meg hvis laget mitt ikke lykkes? Antakelig så skjer intet, bortsett fra at jeg må forberede meg på en ny sesong og krysse fingrene for at laget blir bedre da.

Diesel og bensinprisene hopper oppover, dette har jeg heller ikke ansvaret for. Telehiv som ødelegger biler, og hundeposer som legges igjen langs veger er ille, men vi overlever dette også. Snøen ligger fortsatt i store mengder på plena enda vi skriver 5 mai, og i tillegg er den samme plena sikkert ispedd masse grus. Og i det jeg funderer på om jeg skal ta enda en pille for å minske smertene, så tenker jeg på alle millioner fordrevne flyktninger i eget land, på alvorlig syke mennesker i siste stadiet av livet, og på Farida som hadde et håp – og da går det opp for meg hva som er det aller viktigste. Nemlig å skille det uvesentlige fra det vesentlige i den tiden vi har fått tildelt her på denne kloden.

Daglig irriterer vi oss over bagateller, jeg er en av dem. Vi må øve oss på å senke skuldrene, klappe oss på de samme skuldrene å medgi at de aller fleste hadde 7 rette i Lotto denne uka også. Vi er utrolig heldige som er født i dette landet, og ikke minst ta del i alle godene her på «bjerget». Mat, hus, strøm, vann, biler og hytter m.m. er en selvfølge for mange i dag, på en del kontinenter og i flere land er det en evig kamp for å skaffe noe å spise time for time så å si. Det brødet vi kjøper til 40 prosent avslag fordi det er fra i går gir mange til hunden, i diverse land ville de jublet for å sette tennene i det samme bakstverket.

Og i det jeg reflekterer videre så kommer sola opp, jeg ser utover Mjøsa og skjenker meg en ny kaffekopp, livet er faktisk utrolig bra tenker jeg. Det er da jeg kjenner smerten i ryggen på nytt, men pytt, pytt det finnes piller og gode joggesko, klage og sutre skal jeg slutte med, eller i det minste begrense sterkt. Til og med eiendomsskatten skal jeg slutte å prate nedsettende om.

Så tenker jeg på Farida nok en gang, hva gjør hun nå? Har hun nok mat i dag? Tør hun å gå ut? Kan hun gå på skole neste uke? Før vi får svaret på dette og mye annet essensielt, så kan vi alltids diskutere «viktige» saker i lokalavisen, eksempler der kan være; folk som går på beina i skiløypene, for eller mot heliumballonger på 17 mai, vannscooter på Mjøsa, og ikke minst den berømmelige eiendomsskatten. NSB er et annet alternativ hvis noen av de andre tema ikke skulle passe å kritisere eller diskutere. Ha en fin dag, og ikke glem å slå av trakteren.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags