Farida-saken - en replikk

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Jeg har registrert at siden jeg fattet vedtak i saken til Farida og hennes foreldre så har saken vært heftig debattert, særlig i Oppland Arbeiderblad. Det er flott med debatt, men den skjemmes av enkelte misforståelser som er mer egnet til å forvirre enn å bidra til en saklig diskusjon. Misforståelsene er nå gjentatt så mange ganger at de fremstår som sannheter. Og siden en del hatske utfall har vært rettet mot meg personlig så må jeg få lov til å korrigere fakta. For ordens skyld – jeg uttaler meg ikke på vegne av Utlendingsnemnda (UNE).

For det første – og kanskje det viktigste: Det står ingen steder i de rettskraftige dommene at Farida og foreldrene skal få komme til Norge! Dette kan ikke understrekes nok. Domstolene kan ikke innvilge Farida og foreldrene en tillatelse til å være i Norge. Det er svært leit at noen har fortalt bl.a. skolekameratene til Farida at hun etter dommene ville få komme til Norge.

For det andre: Nei, jeg har ikke overkjørt domstolene. Høyesterett, som landets øverste domstol, ga retningslinjer for hva UNE skulle vurdere. Høyesterett sa at tillatelsene i utgangspunktet kunne trekkes tilbake, men at UNE ikke i tilstrekkelig grad hadde vurdert om endringen i sikkerhetssituasjonen var vesentlig og stabil. En opphevelse av et vedtak betyr at UNE må vurdere saken på nytt og da med respekt for hva domstolene har sagt – og jeg fulgte Høyesteretts anvisninger lojalt. Jeg hadde for øvrig bistand fra UNEs kunnskapsrike og dyktige sekretariat som bl.a. ga meg oppdaterte sikkerhetsvurderinger.

For det tredje: Det er en forskjell på hva domstolene og UNE skal vurdere. Domstolene skal foreta en kontroll av UNEs vedtak. Siste vedtak ble truffet i mars 2015 og det er situasjonen frem til da som lagmannsretten har vurdert. UNE skal imidlertid foreta en ny vurdering av situasjonen nå, i mai 2018. Mye kan endret seg i sikkerhetssituasjonen på over tre år og nå er det mulig å reise trygt til hjemdistriktet. Og for ordens skyld så er det distriktet og ikke provinsen som skal vurderes. Det er her UNEs vurderinger – basert på et bredt internasjonalt samarbeid – skiller seg fra Kai Eides vurdering. Provinsen er stor med 16 distrikt og at det er urolig på ett sted betyr ikke at det er farlig for familien i hjemdistriktet der det har vært stabilt hele tiden og det er ingen grunn til å anta at det vil endre seg. Reisemuligheten er hovedforskjellen på situasjonen i 2015 og nå. Det er også grunnen til at resultatet ble som det ble.

For øvrig blir det feil når redaktøren og støttegruppen viser til tingrettens dom. Når lagmannsretten skriver at «anken forkastes» så betyr det bare at lagmannsretten ikke kommer til en annen konklusjon i saken enn tingretten. Lagmannsretten har foretatt en selvstendig og fornyet vurdering i ankesaken og tingrettens dom har ingen selvstendig betydning og ingen rettsvirkning. Støttegruppen viser 23. mai til lagmannsrettens dom side 14 og 15. Dette gjelder imidlertid en forholdmessighetsvurdering Høyesterett kom til ikke skulle foretas og der UNE fikk medhold i sin anke.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags