Får de minste barna for mye ansvar i disse virustider?

VIRKNING: - Hvordan vil alle disse tiltakene og IKKE LOV-reglene påvirke våre små barn i tiden fremover? Vil de bli redde for å være fysisk nær andre mennesker? Kommer de til å tørre å bli kjent med nye barn? Kommer de til å gå med en frykt i seg for å bli smittet av skumle viruser og deretter dø av det?

VIRKNING: - Hvordan vil alle disse tiltakene og IKKE LOV-reglene påvirke våre små barn i tiden fremover? Vil de bli redde for å være fysisk nær andre mennesker? Kommer de til å tørre å bli kjent med nye barn? Kommer de til å gå med en frykt i seg for å bli smittet av skumle viruser og deretter dø av det? Foto:

Av
DEL

KronikkDet er en spesiell tid for oss alle. Samfunnet har vært delvis stengt i flere uker nå, og dette har tæret på oss både fysisk, psykisk og ikke minst økonomisk. Tiltakene som har blitt gjort ser heldigvis ut til å ha fungert, noe som selvfølgelig er gode nyheter. Nå har barnehager, og skole for de minste vært åpent igjen i henholdsvis 1 og 2 uker, noe jeg tror gjorde godt for mange foreldre, og ikke minst for mange barn som igjen fikk møte sine venner. Barn trenger å være sammen med andre barn for å kunne utvikle seg på en god måte. I småbarnsalderen så blir grunnlaget for voksenlivet lagt, og det er nettopp dette innlegget her handler om.

Jeg jobber selv i helsesektoren og har fått kjenne på en annerledes arbeidshverdag med strengere og nødvendige tiltak for å sikre de pasientene vi møter, hvor mange er i den såkalte risikogruppen så godt det lar seg gjøre. Dette har vi allerede drevet med noen uker, og det er tidkrevende og man må tenke seg nøye om hvordan man gjør ting hele tiden. Men dette har vi klart. Vi er jo voksne mennesker, og vi forstår viktigheten av dette.

Så var det tilbake til de barna igjen. Vi som foreldre fikk i forkant av barnehage- og skoleoppstart side på side med tiltak som skal iverksettes. Jeg har også fått lese fra andre barnehager og skoler, og mye er likt. Ikke så rart siden retningslinjene er nasjonale. Men allikevel så stusser jeg en del når jeg leser disse tiltakene, og blir egentlig bare mer sikker på det etter at barna nå har startet opp igjen. Er ikke dette å gå for langt? Disse tiltakene er faktisk strengere enn for oss som jobber innenfor helse. La meg et par eksempler for å illustrere.

Barna skal være masse ute for å kunne holde avstand ved lek. Høres for så vidt greit nok ut det. Men hvorfor får de da ikke lov å bruke lekeapparatene ute? Husker, sklier og klatrestativ er stengt av for å unngå kontaktpunkter. Ja, vi skjønner alle hva som er tanken bak, men barn må faktisk få være barn.

Et annet eksempel er hvis man har barn ved to forskjellige avdelinger i en barnehage. Her må da eldste barnet hentes ut av barnehagen først, for deretter å måtte vente ute alene mens lillesøster eller lillebror blir hentet på annen avdeling. Kan ikke barnehagen da ha en ansatt som kan være ute med disse barna imens? Nei, det har de jo selvfølgelig ikke kapasitet til, noe som helt sikkert stemmer også. Jeg synes ikke det er riktig at en 3-, 4- eller 5-åring skal måtte sitte alene å vente i 10-15 minutter.

Dagens barn og spesielt ungdom sliter med psykiske vansker og helseangst som aldri før. Hvordan vil alle disse tiltakene og IKKE LOV reglene påvirke våre små barn i tiden fremover? Vil de bli redde for å være fysisk nær andre mennesker? Kommer de til å tørre å bli kjent med nye barn? Kommer de til å gå med en frykt i seg for å bli smittet av skumle viruser og deretter dø av det?

Jeg mener man alltid må vurdere slike tiltak svært nøye, spesielt når vi har med små barn å gjøre. Hvor mye arbeid er det for de ansatte/foreldre/barna å gjennomføre et tiltak, og hvilken smittevernslig effekt har det egentlig i praksis? Hvordan oppleves det for de minste å forholde seg til alt dette? Ja, barn er svært tilpasningsdyktige og flinke, men hvor mye ansvar skal vi legge på de i disse tider? Kanskje ville det vært godt nok å ha lært barna enda bedre rutiner for håndvask? Kanskje det faktisk ville vært nok for de minste. Jeg sitter ikke på fasiten, men la barn være barn, og ikke glem at de kommer til å ta med seg denne erfaringen inn i resten av sitt liv på godt og ikke minst vondt.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags