Et retningsvalg for Gjøvik

AP Bjørn Stenvold Even Solhaug Nominasjon Tone Lise Kvernlien

AP Bjørn Stenvold Even Solhaug Nominasjon Tone Lise Kvernlien Foto:

Av
DEL

LeserbrevFørst av alt ønsker jeg å beklage dersom Anne Bjertnæs oppfattet innlegget om penger i politikken som et personangrep. Det var ikke ment som det. Det var ment som et grunnlag for en diskusjon om hvem vi ønsker å representere og hva det betyr for politikken, og som et apropos til at Stein Erik Hagen nylig raslet med sablene rundt pengestøtten til de borgerlige partiene om de ikke fortet seg med å få gjennom nye skattekutt.

Det er selvsagt også helt korrekt at Arbeiderpartiet har fått, og får bidrag fra fagbevegelsen. Dette har blitt grundig omtalt gjennom flere tiår som «samrøre» av de borgerlige partiene. Vi ser i dag at det faglig-politiske samarbeidet ikke bare er ønskelig, men høyst nødvendig som et bolverk mot konsekvensene av nasjonal politikk innen arbeidslivet.

Jeg er helt enig i at innholdet i politikken er det viktigste, og det er forskjell mellom Høyre og Arbeiderpartiet i politikkens innhold.

Vi skiller oss fra de borgerlige partiene ved å si et tydelig og klart nei til konkurranseutsetting av velferdstjenester, og ved å gå inn for økt bruk av heltid innen helse og omsorg til beste for både ansatte og brukere. Vi begynte, nokså beskjedent, med å øke grunnbemanningen i posisjonens budsjettforslag for 2019. Høyre, Krf og Venstre foreslo å konkurranseutsette kommunale tjenester. I praksis betyr det å overlate tjenester som fungerer godt til private aktører, i håp om å spare penger, med konsekvens at det blir dårligere lønn/ pensjons betingelser til de ansatte.

Synet på konkurranseutsettingens velsignelser er en vesentlig forskjell mellom de to blokkene. Det er ikke slik at vi ikke sitter med erfaringsbasert kunnskap om hva konkurranseutsetting kan medføre. Avfallshåndtering fungerte ikke så godt. Vi kan også se på erfaringer som er gjort med helse og omsorg, der flere kommuner rekommunaliserer tjenestene. Sverige er dessverre et grelt eksempel på at private aktører henter ut store overskudd, leverer relativt dyre tjenester og betaler lite skatt. Velferdsgiganten Ambea tjente 2 milliarder og eierne, ACTR Holding, skattet 22 000 kroner i Sverige. Rimeligheten i dette er høyst diskutabel.

Her er et kjernepunkt for min del i forståelsen av samfunnet og rollefordelingen mellom privat og offentlig virksomhet. Det er et samspill mellom de to, en samfunnskontrakt der det offentlige legger så godt til rette som mulig for vekst og utvikling, og det private på sin side gjør det de er best til og betaler skatt, sysselsetter mennesker på verdige vilkår og skaper aktivitet. Det er samfunnskontrakten, slik jeg ser det. Og en del av den samfunnskontrakten er at det offentlige sørger for god skole, et godt utbygget tilbud innen helse og omsorg og for skikkelig infrastruktur (inkludert bredbånd).

Når vi ser at store overskudd føres ut, ikke bare ut av kommunene, men ut av landet og syltes ned i skatteparadiser i Karibia snarere enn å komme ansatte og brukere til gode, slik en god del eksempler viser, øker ikke det min tillit til at vi med god samvittighet kan slippe til private aktører i tjenesteproduksjon som allerede eksisterer i kommunene i håp om å spare noen slanter.

Det bringer oss igjen tilbake til spørsmålet om penger.

For det er penger i velferd – 8,6 milliarder norske kroner for 2017 i det norske markedet for privatdrevne velferdstjenester. Når vi ser at amerikanske milliardærer skotter mot det norske markedet, bør vi kanskje tenke oss om en og to ganger som politikere. Vi er valgt til å forvalte tjenestetilbudet på en best mulig måte for innbyggerne våre, ikke for å bidra til investeringsfondssuksess.

At det likevel er god plass til private aktører, er jeg ikke i tvil om. Gjøvik kommune har ambisjoner om å ta i bruk smartteknologi i langt større grad. Her er det for eksempel ikke naturlig at vi bygger opp egen kommunal kompetanse i konkurranse med dyktige lokale aktører, men heller inviterer disse til å hjelpe oss.

Jeg har også lyst til å si at jeg er stolt over at industrien velger Gjøvik, at flere virksomheter blir her i kommunen og også utvider. Det er ikke alle kommuner forunt å oppleve noe som kan omtales som reindustrialisering.

Det er områder der Høyre og Arbeiderpartiet skiller lag i synet på politikkens mål og valg av virkemidler, som innen skole og oppvekst, der vi i de kommende årene ønsker oss en enda sterkere innsats for at skolen skal utjevne forskjeller og gi flest mulig en god start på livet framfor å dyrke konkurranseelementet sterkere. Arbeiderpartiet er nok også noe mer opptatt av å se på Gjøvik kommune som en helhet, som omsorgssentre i Biri og Snertingdal kan stå som bevis på. Hvis jeg ikke husker helt feil, foreslo Høyre i sitt alternative forslag til budsjett, at vi ikke skulle bygge noe i Snertingdal, og i realiteten legge ned omsorgssenteret.

Kanskje kan synet på hva som ligger i begrepet «Gjøvik» også tjene som et skille mellom oss og Høyre. Vi er kjent med at Gjøvik ikke slutter ved Bråstadbrua eller på Mustadflåa.

Når det er sagt, opplever jeg likevel at det er verdt å si dette: Jeg er overbevist om at alle partier som stiller til valg i Gjøvik ønsker kommunens og innbyggernes beste.

Vi har derimot ulike oppfatninger om veien vi bør gå. Og jeg må si jeg er fornøyd med det som har skjedd i Gjøvik de siste fire årene – det er mye som har blitt langt bedre.

En del av det, som etableringen av NTNU, kan ikke vi ta æren for, men retningen er tydelig. Vi er heldige som har lav arbeidsløshet og vekst i befolkningen, men det har ikke skjedd helt av seg selv. En oppgave for oss politikere i årene som kommer, blir å sørge for at denne veksten kan opprettholdes, med en aktiv næringspolitikk og at det finnes boliger som førstegangs etablere har mulighet til å kjøpe.

Høstens valg er et retningsvalg. Valget står mellom hvem man tror er best egnet til å kunne takle de utfordringene som kommer, og legge til rette for en fortsatt lys hverdag og framtid for kommunen vår. Arbeiderpartiets retning er klar og tydelig – folkevalgt kontroll i stedet for mer markedsstyring. Vi ønsker ikke makt for maktens skyld, men for å skape et trygt og godt lokalsamfunn der flest mulig skal kunne delta etter sine forutsetninger, med raushet og solidaritet og like muligheter for alle. Kort sagt, vi ønsker å bygge et enda sterkere fellesskap i Gjøvik.

Debatten om retningen for Gjøvik vil fortsette framover, og neste mulighet blir om byutvikling i regi av Byen vår Gjøvik allerede torsdag 21. februar, noe jeg ser fram til.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags