Gå til sidens hovedinnhold

Hvor mye bestemmer EU i kommunene?

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Nye kommune- og regionprogram for perioden 2019 til 2023 er i disse dager under utarbeidelse. Men hvor mye kan politikere egentlig bestemme lokalt, og hvor stort er handlingsrommet i forhold til EØS-avtalen?

Titter man på valgprogram fra 2015, fremstår flere av disse som lite konkrete og forpliktende. Og med lite tekst om ideologiske mål, og partiets grunnholdninger i viktige verdispørsmål – som eksempelvis i spørsmål om fordelingspolitikk, felleskap, klimaspørsmål, og forholdet til EU og EØS. Det øker ikke akkurat bevisstheten og betydningen av valgprogrammene hos velgerne.

En årsak til at partiprogrammenes runde formuleringer, kan være at intet parti har flertall alene. Partier må derfor søke samarbeid etter valget - for å få makt. Samarbeid som ofte krysser de tradisjonelle skillelinjene i politikken.

Slike samarbeidsavtaler medfører ofte at programposter vannes ut i forhold til hva som står i det enkelte partis valgprogram. Eksempelvis kan en velger som stemte på et parti pga en konkret prioritert sak - oppleve å ikke finne igjen saken i samarbeidserklæringen, eller at saken er blitt prioritert langt ned på lista. Slikt bidrar ikke akkurat til å styrke tilliten og troverdigheten til partiet man stemte på.

I november 2015 gav Stortinget ut et faktaark. Det forteller, sitat: «73 prosent av vedtak gjort i kommunenes folkevalgte organer, har EØS-relevans». Dette tallet er trolig høyere i dag. For i dag har Norge implementert mellom 11 og 12 000 direktiver og forordninger fra EU - inn i norsk lovgivning og i EØS-avtalen.

I tillegg er det slik at jf EØS-lovens § 1 og § 2, har EUs lover og forordninger forrang foran norske lover dersom disse er i konflikt med hverandre. Det betyr at EU politikk har stor innflytelse på politikken som føres på det lokale plan.

En undersøkelse fra Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) viser at 49% av planlegging, samferdsel, klima og miljøsaker i kommuner og fylkesting, er «direkte» berørt av EUs politikk, forordninger og direktiver. Spørsmålet blir da; Hvor godt kjenner våre lokale folkevalgte til EØS-loven, og de direktivene og forordningene som direkte påvirker politikken lokalt. Og hvilket handlingsrom man har man i den enkelte kommune eller region?

Det er først og fremst EØS-lovens konkurranseregler om full konkurransefrihet og markedsadgang som påvirker sterkt. Disse reglene kan eksempelvis hindre at en kommune kan prioritere tildeling av en anbudskontrakt - over et visst beløp - til en lokal bedrift. Og det til en bedrift med interesse for å utvikle arbeidsplasser, og som kan bidra til å styrke kommunens økonomi og utvikling. I praksis betyr det at EØS-avtalen forhindrer utøvelse av faktisk lokalpolitikk.

Er det dette systemet vi vil ha?

Kommentarer til denne saken