Gå til sidens hovedinnhold

ACER-møte på Haugen 7. mars

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Dette er ikke et møtereferat, men mine noteringer fra møtet med et forsøk på refleksjoner (ut) over temaet. En fullsatt sal der en måtte sette inn ekstra stoler, vitnet om at energispørsmål opptar innbyggerne også i GLT området sterkt. Administrerende direktør Roger Kyseth fra Benteler Automotive Raufoss A/S, stortingsrepresentant Marit Strand fra Sp, Fylkesleder Jørn Grøtberg fra Nei til EU og Fagforeningsleder Bjørn Sigurd Svingen fra Fellesforbundet i LO holdt gode og saklige innledninger. Ingen av innlederne uttrykte stort ønske om en energiunion, naturlig nok.

Roger Kyseth gjorde på en forbilledlig måte klart at han ikke hadde noen politisk agenda i saken, men påpekte at Benteler Automotive driver sin virksomhet i Næringsparken fordi betingelsene de har for industriproduksjon i Norge gjør produksjonen konkurransedyktig i en global målestokk. Benteler har anlegg over hele verden. Ved siden av topp kompetanse på bildelproduksjon, er da selvsagt energipriser en viktig kostnadsfaktor for lønnsom drift i Norge. Hva som ville skje med energiprisene i en ev. energiunion ville han ikke synse om, men økte energipriser i forhold til konkurrenter ville kunne være meget negativt for kostnadsnivået. Rammevilkår ang. toll, energipris og skatter er avhengig av langsiktighet.

Roger Hugo Johnsen, en av møtedeltakerne, hadde vel i likhet med mange av oss andre en politisk agenda og ønsket tilslutning til energiunionen slik jeg forstod, uten særlige forbehold. Han hevdet som riktig er, at norsk industri nyter godt av meget gunstige, langsiktige kraftkontrakter som gir tilgang på rimelig energi i et høykostland. Da kan ikke jeg skjønne annet enn at denne meget viktige fordelen skyter ned ønsket om tilslutning til energiunionen. Det er vel få som er så ideologisk (god) troende at de mener EU ved fri flyt av energi i et felles marked vil tillate at norske bedrifter forfordeles gjennom betydelig lavere energipriser enn bedrifter i Fastlands-Europa? Dette vil EUs konkurranselovgivning sette en effektiv stopper for som konkurransevridende.

Bjørn Sigurd Svingen viste til beregninger på hva selv små påslag på energipris utgjorde i næringsparken. 1 øre økning = 2 mill. kr, 10 øre = 20 mill. kr, 30 øre = 60 mill. kr. Helt ødeleggende for konkurranseevnen. Eksport av strøm som råvare i stedet for å foredle til produkter i Norge ligner mer på det som skjer i u-land.

Marit Strand gjorde det klart at for SP er det helt uaktuelt at andre enn Norge selv skal ha ansvar, forvaltning og styring over norske energiressurser, det være seg gass, olje eller vannkraft. Norsk industri skal ha de beste betingelser for å være konkurransedyktige. Det er klart uttrykt fra EU sin side at formålet med utvida energi «samarbeid», er å gjøre EUs næringsliv mer konkurransedyktig gjennom lavere pris på energi. Da må jo nødvendigvis norske priser opp når 18 land i EU har priser som er fra 10 til 105 prosent over de norske? Nederland + 7 %, Sverige + 25 %, Storbritannia + 29%, Tyskland + 95%, Danmark + 105 %. Denne tabellen kan hvem som helst finne på Google. Knytter du to kar med forskjellig vannstand sammen med en slange i bånn, vil vannstanden utjevne seg til likt nivå. Det vet vi som bruker vannvater i slange i stedet for laser! Jørn Grøtberg fra Nei til EU redegjorde på en meget tydelig måte hva Energiunion, ACER og RME (reguleringsmyndighet utenfor vår kontroll) innebærer, samt Nei til EUs standpunkt.

Bjørn Sigurd Svingen fra LO klargjorde videre at Industri Energi, El og IT forbundet samt nå Fellesforbundet og Fagforbundet avviser tilknytning til energiunionen. Dette burde være svært entydig beskjed til politikere på høyresida pluss deler av Ap sentralt at de er helt på kollisjonskurs med dem som virkelig vet hva de snakker om, i motsetning til ideologisk motiverte meninger hos dem som uforbeholdent bøyer seg for EU.

Hva sier EU-kommisjonen selv? Med Energiunionen menes spesielt: Energien flyter over grensene som om den var en femte frihet, strengt håndhevet etter gjeldende regler på området. (De reglene har vi ingen innvirkning på hvis vi først har sluttet oss til energiunionen.) Den mektige, maktarrogante presidenten i EU-kommisjonen, Jean Claude Junker har uttalt følgende: Vi bestemmer oss for noe, lar det flyte rundt, venter og ser hva som skjer. Hvis ingen lager trøbbel-de fleste forstår jo ikke hva som er bestemt- fortsetter vi skritt for skritt til det ikke er noen vei tilbake. Han hadde sikkert ikke tenkt at dette skulle kommuniseres ut til dem han helt klart betrakter som undermålere i forhold til seg selv, men tydeligere er det ikke mulig å si det. Kanskje hadde han (god) troende norske, underdanige politikere i tankene? Godtroende i denne sammenheng betyr at de faktisk tror direktiver og forordninger er bare til det gode for oss oppe i det kalde nord. Troende betyr at mange av våre politikere er helt klar over alle ulemper ved suverenitets avståelser på en rekke viktige samfunnsområder, men ønsker dette for å nå politiske mål og oppfylle egne ideologiske overbevisninger. Det er på tide at de som styrer dette landet på oppdrag fra folket tar et tilbakeblikk i historien, manner seg opp, og tar lærdom av denne. Fra dets høye talte Sverre Roma midt imot står det i en ikke helt ukjent sang. I de tider lyste paven folk eller land i bann for å skremme til lydighet, nå trues det på mer sofistikerte måter med økonomisk sanksjoner i Handelens Hellig Navn. Disse er en kopi av trusler foran EU avstemminga i 1994. Det har da ikke gått så helt ille med oss her på berget i forhold til svartmalinga av næringslivets framtid utafor EU. Fellesskapets verdier skal forvaltes og styres av fellesskapet i Norge og ingen overnasjonal myndighet utenfor politisk og dermed demokratisk kontroll! Vårt lands framgang begynte da vi tok kontroll over egne ressurser og kvittet oss med nabolandenes fjernstyring, og vi har bevist at vi kan ved nøysomhet, hardt arbeid og god fordeling. Mens dette skrives, leser jeg at Oppland Aps årsmøte støtter ledelsen i Ap i saken. Dette forundrer vel ingen når Tore Hagebakken ifølge partiveteraner ikke finner det bryet verdt å svare på henvendelser angående temaet. (Kommentar i OA). Hva er det fagforeninger over hele landet har skjønt som går årsmøtet hus forbi?

Kommentarer til denne saken