I saken om EUs energiunion debatteres hjemfallsrettens betydning for landet. Det er en viktig debatt. Hjemfallsretten er den ordningen som sikrer fellesskapets råderett over naturens tilganger etter en bestemt tid. Ren energi fra nedbetalte kraftverk gir en strømpris på en brøkdel av strømprisen på spotmarkedet. Avansen i en bransje hvor framtidig inntjening bare peker oppover, frister til krumspring for å fravriste det norske folket vårt felleseie. Det er mange aktører i denne kampen.

EU har kommet med en storslått idé om en energiunion som skal gi EU all makt over et energinett for strøm og gass. To ting som Norge er selvforsynt med, og har betydelige inntekter fra.

For å oppnå dette oppretter de et styringsorgan, energibyrået Acer som kan skalte og valte med energipolitikken i Europa uten å rådføre seg med demokratiske institusjoner, altså diktat på området. Det som gjør det så farlig for oss er at de vil implementere dette diktatoriske energibyrået i EØS-avtalen, og den gjelder her så lenge stortingsflertallet vil.

EU hevder å ha behov for at bindende vedtak kan fattes enklere og raskere uten den «omstendelige» behandlingen i kommisjonen, rådet og parlamentet for ikke å snakke om EU-landenes egne styringsorganer. Derfor denne avdemokratiseringen.

Acer skal for eksempel ha rett til å fatte vedtak om oppbygging av infrastruktur som krysser grenser og det som kalles «prosjekter av felles interesse». Hvis deltakerne i slike fellesprosjekter ikke er enige om hvordan utgiftene skal fordeles, ja, så bestemmer Acer det også. Enkelt og greit.

Acer kan da pålegge Norge å betale for rørledninger og kraftkabler fra oss til andre land og vi har mistet styringen over denne delen av politikken. Acer vil bl.a. få rett til å godkjenne vilkår som er bindene for medlemsstatene, og altså land med EØS-avtale eller andre avtaler som gir EU omfattende rettigheter.

Høyre og Frp (og nå med Venstre?) bagatelliserer dette og sier at det ikke er snakk om å overføre myndighet! Men disse partiene er ikke troverdige ettersom deres endelige mål er å overføre all myndighet til EU-staten.

Kraftverkene har gitt store inntekter til fellesskapet og de styres av profitt. Inntektene er derfor rent finansielle og må ved ev. bortfall erstattes av skatter og avgifter.

Har vi ikke noe annet valg enn å rette oss etter EUs byråer med beslutningsmakt? Skal domstoler avgjøre politikken eller er det folket? Hvis regjeringen greier å gjennomføre tilslutning til dette energibyrået, går de som stemte på den godslige, moderlige Erna eller Sivs flyktningpolitikk rett i fella.

Vi har hatt hjemfallsretten i 110 år og den har vært, og er, viktigere for velferdsstaten enn oljeforekomsten. Stortingets forutsetning for å akseptere EØS-avtalen i 1992 var at: «Statens rett til hjemfall ikke berøres av EØS-avtalen». Så hvordan kan Høyre og Frp oppheve en «kontrakt» som Stortinget inngikk på folkets vegne i 1992? Ingen har rett til å robbe landet for dets verdier!