Et aldersvennlig samfunn er avhengig av en bærekraftig helsesektor.

GJØVIK: Sykehuset i Gjøvik

GJØVIK: Sykehuset i Gjøvik Foto:

Av
DEL

LeserbrevVelferdsstaten og helsetjenestene skal først og fremst hjelpe folk til å klare seg selv, jobbe og delta i samfunnslivet, og hvor velferdsstaten i hovedsak finansieres gjennom skatter og avgifter. Våre sykehus er et sentralt og viktig element i vår velferdsstat. Fra 1980 og frem til i dag, er antall sykehussenger redusert fra 22 000 til ca 10 800. Og flere sykehus pålegges å kutte ytterligere for å dekke inn underskudd.

Et av målene til EU er økt vekst og konkurranse, noe som innbefatter at helsetjenester i større grad skal bli en del av det frie markedet. Derfor ble sykehusene omdannet fra offentlig forvaltning til helseforetak i 2002, gjennom EØS-avtalen.
Foretaksmodellen setter krav om at sykehusene skal være økonomisk bærekraftige og drives bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Etter EU og OECD sitt syn er velferdsstatene blitt både for dyre og for gode. Med det framtvinges konkurranseutsetting av offentlige velferdstjenester gjennom EØS-loven, samtidig med at politikere fratas viktige styringsredskap for kunne sikre alle likeverdige og gode helsetilbud.

Demokratisk politisk styring av sykehusene er gjennom foretakslovene erstattet av privatpersoner i foretakenes styrer – som ensidig har som oppgave å tenke marked og økonomi. Med det har nærhets- og likhetsprinsippet, samt nasjonalstatenes styringsrett over eget helsevesen tapt for å gi plass til private aktører som skal få konkurrere på lik linje med det offentlige.

Markedsstyringen har i tillegg skapt et system hvor man klassifiserer mellom lønnsomme og ulønnsomme pasienter, og hvor stadig flere ulønnsomme pasienter skyves over til kommunene, som ofte mangler økonomi og kompetanse til fult ut å erstatte sykehustjenestene.

Økonomikrav gjør at nye sykehus bygges for små, slik vi har sett det ved Ahus, og sykehusene i Kirkenes og Østfold. Samtidig har beleggsprosenten ofte vært opp mot 100 % eller mer ved flere sykehus. Dermed måtte mange planlagte sykehustjenester legges på vent da covid-19-pandemien rammet landet for å gi plass til koronapasienter. Sykehusene står dermed mer eller mindre uten beredskap!

Foretaksmodellen har utviklet et tredelt helsesystem. Et for de med økonomi til private helseforsikringer, et for dem under 65 år, og et for de eldre.

Bladet Sykepleien beskriver det slik; «Vi ser konturene av at ledelsen i Helseforetakene innlandet og Helse Sør-Øst ønsker å fjerne eldre sykehuspasienter fra sykehus». I forbindelse med covid-19-pandemien bestemte flere kommuner at smittede eldre ikke skulle sendes til sykehus – men i stedet behandles på sykehjem.

Et aldersvennlig samfunn er avhengig av en bærekraftig helsesektor og allsidige sykehus for alle – ikke et tredelt helsesystem!


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags