Er storkjøkkensaken i Vestre Toten løst?

Av
DEL

LeserbrevFormannskapet gikk med én stemmes overvekt inn for SVs forslag om å legge kjøkken og vaskeri til IKS (interkommunalt samarbeid) på Gjøvik. På den måten mister Vestre Toten og kommunen den direkte, og om nødvendig, daglige kontakten med kjøkkenet. Den kunnskapen og oppfølgingen av individuelle brukere som kjøkkenet sier de innehar, vil også gå tapt. Like ens vil samarbeidet med ulike andre etater i kommunen vanskeliggjøres gjennom et slikt vedtak. Kunnskap om mat vil bli en stadig viktigere kompetanse i framtida. Når vi også ønsker å få til et tilbud om skolemat ved kommunens skoler og vet at kjøkkenforholdene ikke er egnet på flere skoler, vil det også kunne bli aktuelt å involvere storkjøkkenet i slike oppgaver. I det hele tatt tror vi at kjøkkenpersonalet og deres kompetanse trengs i framtida i Vestre Toten. Derfor vil jeg i torsdagens kommunestyremøte stemme for nytt storkjøkken på Gjestrumfeltet.

Hvorfor ikke heller nærkjøkken på både Gimle og Raufosstun helsehus? Omsorgssjefen redegjørelse viser at Raufosstun helsehus er et sted for akuttplassering og kortere opphold. Nærkjøkken her vil være et lite egnet tiltak. Når det gjelder nærkjøkken-løsningen er denne også minst like dyr, kanskje dyrere enn ordførers forslag til kjøkkenløsning. Dessuten løser det ikke behovet for mat til hjemmeboende eldre.

I tillegg har jeg noen helt personlige vurderinger: Det har ofte vært argumentert med at matlukt er så stimulerende og viktig for appetitten. Virkelig? Alltid? Har ikke noen hver erfaring med at lukter, det være seg mat eller annet, ikke er særlig stimulerende når en er syk og uvel på ulike vis. Det kan være greit, men behøver ikke være det. Dessuten er det jo slik at vi liker ulike lukter og ulike matlukter. Selv om institusjonen skal være hjemmet til den eldre, blir det aldri å ligne med et vanlig hjem med tanke på mat og valg av meny. Jeg vil tro det vil være enklere å ha flere menyer tilgjengelig med porsjonspakninger i stedet for å lage maten på et nærkjøkken, der rettene som blir laget for dagen, skal serveres direkte og nylaget fra gryta. Når jeg selv blir gammel, vil jeg heller ha frisk luft på avdelingen enn lukt av lutefisk eller kjøttkaker eller matvarer jeg ikke har lyst på akkurat da.

Dagens avdelinger har også postkjøkken, og disse vil bestå. Her kan det også lages små retter der beboere som er i stand til å bidra, kan få anledning til det. Noe av tanken med nærkjøkkenordning har jeg også inntrykk av at handler om å ta beboerne med ved matlaging. Men når folk får plass på en institusjon i dag, er de ofte lite i stand til å bidra slik, og det avhenger uansett av at de ansatte har tid til å la beboerne delta. Hvor realistisk er det at bemanningen i framtida blir slik at dette vil skje i utstrakt grad? I så fall kan det gjøres også på et postkjøkken. Jeg tror behovet for allsidige stimuli er viktigere enn matlaging på stedet. Når jeg er på restaurant, nyter jeg maten og den lukten som stiger opp fra min egen tallerken, men jeg ville følt det ubehagelig om lukten fra restaurantkjøkkenet og alle retter som ble tilberedt skulle sive ut i restauranten. Beboerne på sykehjem får også i dag servert varme retter som lukter når det blir lagt på tallerkenen. Det viktigste er at beboerne får mat de liker og som er ernæringsmessig fullverdig, ikke hvor den lages.

Så håper jeg at kommunestyredebatten førstkommende torsdag vil endre vedtaket fra formannskapet. La dette bli et godt retningsvalg. Mat er et forebyggende helseprosjekt og handler om langt flere enn de eldre. Forebyggende helseprosjekter er et satsingsområde for Vestre Toten. I dette prosjektet mener jeg bestemt at storkjøkkenpersonalets kompetanse hører hjemme. Disse folka gir vi ikke fra oss villig.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags