Acer – nå må vi våkne!

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Meninger 

Både olje- og energiminister Søviknes og Europabevegelsen har kommet sterkt på banen for å ufarliggjøre og bagatellisere forslaget fra regjeringen om at Norge skal slutte seg til EUs energiunion (ACER). Vi er i høringsrunden for saken som kommer til endelig behandling i Stortinget i mars.

Det er ingen tvil om at EU presser på for å inkorporere Norge i energiunionen – og med regjeringen og Europabevegelsen som sterke pådrivere. EU legger opp til et felles, forpliktende energisamarbeid i EU-landa, men vi trekkes inn fordi vi har EØS-avtalen, som er en dynamisk avtale, som altså kan forandres under marsjen, noe Brundtlandregjeringen skrev under på da vi inngikk avtalen for 25 år siden. Det som skjer i energisektoren, er at EU, som et ledd i denne dynamikken, har opprettet et eget reguleringsorgan RME, som etter vedtak i ACER og ESA (overvåkingsorgan) skal fatte bindende vedtak for vårt land i energisektoren. Det betyr i så fall at Norges vassdrags- og energidirektorat og Statkraft blir skjøvet til side, og at RME har bestemmelsesretten. Ønsker vi at norsk gass, olje og vannkraft skal bli en handelsvare utenfor norsk kontroll? Det legges nemlig opp til ved opprettelsen av nyskapningen RME at, om vi går inn på dette, er det ingen veg tilbake. Det er ingen angrefrist eller mulighet for norske myndigheter til å endre på noe som helst.

Noen vil kanskje argumentere med at det må være positivt å slutte seg til et europeisk energisamarbeid og være solidariske. Imidlertid er baksiden av medaljen at kraftprisene både for folk flest, og ikke minst industri og næringsliv, vil komme opp på europeisk nivå (kanskje fordobles) til ubotelig skade for vår konkurranseevne. Med utveksling av elektrisk kraft vil behovet for utenlandskabler øke. Det skal finansieres, og det må norske abonnenter betale, og ikke minst kraftkrevende industri vil bli sterkt skadelidende.

Det økonomiske er likevel ikke det verste, men at vi for alvor vurderer å si fra oss selvbestemmelsesretten på et så for landet vesentlig område. Dette nevnes nesten aldri fra EU-tilhengere, at vi stadig blir sterkere integrert med EU, selv om vi ikke er medlemmer. Det snakkes stort sett bare om økonomi og markedsadgang, mens tapet av sjølråderetten feies under teppet. Gjennom taktiske manøvrer og krokveger forsøker EU (via EØS-avtalen), og vår egen regjering, å få Stortingsvedtak om å slutte seg til energiunionen. Når vi husker tilbake på vår lange kamp for frihet og uavhengighet, 1814, 1905, og ikke minst siste krig, vil bindingen til EU og EØS med stadige innhogg i vår suverenitet, måtte beskrives som salg av Norge, og en fornærmelse mot dem som har kjempet fram vårt demokrati. Og merk, dette gjør vi frivillig.

Det er naturlig for meg, som AP-medlem fra 1963, å etterlyse en klar holdning i partiet til dette uhyre viktige spørsmålet. Nå må det bli slutt på forlik og samarbeidsavtaler med høyresiden. Partiet må markere seg, komme på banen i denne saken og utnytte handlingsrommet i EØS-avtalen, som også Gahr-Støre har tilkjennegitt. Dette er en sak hvor vi kan komme på offensiven, og det vil være god distriktspolitikk, som AP nå vil kjøre fram. Når saken skal opp til endelig behandling, er det minste som kreves, at alt som innebærer overføring av myndighet, må behandles av Stortinget i henhold til pgf. 115 i Grunnloven, altså med krav om ¾ flertall.

Noen overivrige EU-tilhengere er så ignorante og freidige at de hevder at vi setter EØS-avtalen i fare om vi ikke slutter oss til ACER. Dette må være bevisst feilinformasjon for å påvirke opinionen og politikerne. Har vi glemt vetoretten vi har gjennom EØS-avtalen? Den er til for å benyttes.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags