Fjernvarme i Gjøvik

Bildetekst Bildetekst

Bildetekst Bildetekst

Av
DEL

Meninger 

Fjernvarme- en klimavennlig løsning til glede for Gjøviks energiprodusenter og – konsumenter.

Lørdag 9. desember hadde Finn Olav Rolijordet et innlegg om tilknytningsplikten for fjernvarme. Slik jeg tolker innlegget, er skribenten bekymret for at kommunens monopol på varmeleveranse vil svekke mulighetene for alternative energikilder. I tillegg skrives det at nye bedrifter kan få problemer med å etablere seg i Gjøvik fordi fjernvarme vil bli dyrere enn andre alternativer.

Jeg må innrømme at jeg er overrasket over at det er en representant for Rødt som fremmer denne problemstillingen. Når kommunen har eierinteresser innenfor fjernvarme kan overskuddet komme lokalsamfunnet til gode, og kan benyttes til nye investeringer innen helse, utdanning eller fornybar energi. Videre vil økt bruk av fjernvarme føre til økt etterspørsel av skogsflis og andre restprodukter fra skog. Dette kan gi et godt grunnlag for etablering av nye bedrifter og industrier i Gjøvik kommune, hvor skog er en viktig ressurs. En satsing på fjernvarme er altså en satsing på lokale ressurser som vil gi lokal verdiskapning og økt skatteinngang til kommunen.

Rolijordet bekymrer seg for at «fjernvarme vil bli dyrt i fremtida, spesielt når de nye overføringskablene til kontinentet er i drift og strømprisene i Norge løftes opp på nivå med Europa». Det er vanskelig å se logikken i dette da fjernvarme vil øke sin konkurransekraft overfor strøm til oppvarming i dette scenarioet. Det er mulig at fjernvarme vil bli noe dyrere, men prisene vil holde seg mer stabile og etter all sannsynlighet lavere enn direkte eloppvarming, men også lavere enn bergvarme og varmepumper, som i større grad er avhengige av strøm.

I tillegg til økonomi, er klima en sentral sak i denne debatten. Rolijordet sier seg enig at fjernvarme kan være en miljømessig god løsning. Derimot stiller Ola Rongen spørsmål ved klimanytten til fjernvarme i et annet innlegg 13. desember. Med utgangspunkt i sistnevntes innlegg vil jeg her presentere noen argumenter for hvorfor satsing på bioenergi er god klimapolitikk.

Fjernvarme gir effektiv bruk av ressurser. Rongen skriver i sitt innlegg at «å brenne et tre tilsvarer å åpne igjen et undersjøisk CO₂-lager». Dette er direkte feil. Fotosyntesen sørger for at CO₂ fra atmosfæren bindes i trærne. Når trærne dør og råtner slippes karbonet ut i atmosfæren. Vi får derfor ingen netto klimautslipp fra bærekraftig benyttelse av bioenergi. Økt hogst og planting av ny skog er god forvaltning av Gjøviks naturlige skogressurser, i tillegg til at det gir bedre utnyttelse av fotosyntesen. Gammel skog som overholdes for lenge vil derimot være en kilde til klimagassutslipp.

I klimasammenheng er ikke forbrenning den beste måten å utnytte alle skogressursene på. Ideelt sett burde skogen benyttes til produkter som gir langvarig lagring av karbon. Dette inkluderer økt bruk av tre i bygg, møbler og diverse materialer. Ikke alt treet er av god nok kvalitet til denne type formål, og det er derfor hovedsakelig trevirke av «lav kvalitet» eller restmaterialer som benyttes til bioenergi. Dermed konkurrerer ikke bioenergi med andre bruksområder av skog, men kan bidra til økt lønnsomhet for skogbruksnæringen og skogindustrien.

Etableringen av infrastruktur til fjernvarme er ikke en direkte trussel mot alternative energikilder, men åpner for muligheten til å koble på «plusskunder». Dette kan være industribygg og privatpersoner som har investert i oppvarmingssystemer og ønsker å få mer ut av investeringene. Rambekk rense- og slambehandlingsanlegg er et eksempel på hvordan fjernvarme kan skape verdier av ressurser som samfunnet ikke har behov for. På Rambekk fakles det årlig 3,5 GWh råtnegass som kan bli benyttet til energiformål hvis denne varmen kobles på Gjøviks fjernvarmenett. Dette vil bidra til en forbedret økonomi for både Rambekk-anlegget og Eidsivas fjernvarmenett.

At bioenergi oppfattes som en «gammeldags» teknologi tyder på at næringen har vært for dårlig til å kommunisere sitt bidrag i klimakampen. Det er store forventninger til utviklingen av fjernvarme for å nå FNs klimamål. I fremtiden vil sentraliserte fjernvarmeanlegg kunne kombineres med karbonfangst og – lagring for å bli en energikilde med negative klimagassutslipp. FNs klimapanel forutsetter en 6-dobling av bruken i bioenergi globalt innen 2100 for å nå 2-gradersmålet.

Elektrisitet til oppvarming er dårlig utnyttelse av en høyverdig ressurs. I Norge skryter vi av å bruke ren energi i form av vannkraft, men glemmer at vi er en del av et internasjonalt marked. Elektrisiteten vi benytter til oppvarming gir lite tap (over 90 % effektivitet), men omformer energien fra en høyverdig til en lavverdig energikvalitet. Dette er essensielt, fordi varmeenergien ikke lenger er brukbar til formål som virkelig krever strøm. Mange andre land i Europa gjør det motsatte, dvs. de benytter kull og gass til å generere elektrisitet. Omformingen fra lavverdig til høyverdig energikvalitet gir mye dårligere energiutnyttelse (30-60% effektivitet) og betydelige klimagassutslipp når det benyttes fossile kilder. Økt bruk av fjernvarme i Norge er god klimapolitikk fordi det vil frigjøre elektrisitet til lading av elbiler, smelteverk, informasjonsteknologi eller eksport. Her er det store potensialer i Norge, hvor over tre fjerdedeler av strømforbruket i husholdningene går til oppvarming, ifølge SINTEF. Varmepumper og bergvarme kan også hjelpe å redusere dette forbruket, men tall fra SSB i 2013 indikerer at husholdninger med varmepumpe tar ut tilnærmet hele energieffektiviseringspotensialet i økt komfort (økt innetemperatur om vinteren og bruk av nedkjøling om sommeren). Dette tilsier at varmepumpe-aktørene må bli flinkere til å kommunisere klimaeffekten med sine kunder.

For å gjøre ting enda mer komplisert, er det stor forskjell på klimagassutslipp som relateres til kraftproduksjon og kraftkjøp. At kraftproduksjonen i Norge stort sett er fornybar, er en kjent sak. Derimot er det vanskelig å sette tall på hvor stor andel av kraftkjøpet som er fornybart. Dette kommer av at kraftmarkedet preges av betydelige overføringer mellom landegrenser. Bruk av opprinnelsesgarantier er et økonomisk virkemiddel som skal gi økte inntekter til fornybare kraftleverandører og kundene et grønnere alibi. NVE forklarer det slik på sin hjemmeside: «Når en kraftprodusent har solgt en opprinnelsesgaranti for fornybar kraft separat fra kraftproduksjonen, kan ikke kraften lenger deklareres til kunden som fornybar. Hovedandelen av opprinnelsesgarantiene som utstedes for norsk kraftproduksjon selges til utlandet. Dette gir ekstra inntekter til norske produsenter av fornybar kraft.». Ifølge denne ordningen var hele 85 % av kraftkjøpet i Norge uten opprinnelsesgarantier i 2015, hvorav 57 prosent er fossil varmekraft, 31% er kjernekraft og bare 12 % er definert som fornybart. Dette gir en samlet andel på omtrent 50 prosent fossil varmekraft for kraftkjøp i Norge. Basert på denne regnemetoden, er strøm til oppvarming eller varmepumper altså ikke et «utslippsfritt» alternativ i dag.

I fremtiden vil vi sørge for effektiv og bærekraftig bruk av tilgjengelige energiressurser. Fjernvarme, bergvarme og varmepumper er teknologier som utfyller hverandre. Jeg tror det blir vanskelig å få optimal sluttbruk av energi i et fritt marked, hvis hver enkelt kunde kan velge sin individuelle løsning. Utviklingen som skjer i Gjøvik er spennende fordi kommunen har mulighet til å lage et bærekraftig og helhetlig oppvarmingssystem med bruk av lokal kompetanse og lokale ressurser. Vi må allikevel ha fokus på at Eidsiva og kommunen legger til rette for videreutviklingen av alle fornybare og tilgjengelige energikilder, inkl. spillvarme fra industri og servicenæringer. Dette kan blant annet oppnås ved å lage insentiver for tilkoblingen av «plusskunder», som kan benytte sine anlegg til å selge varmeenergi til kommunen.

50 % av Nordens innbyggere er i dag koblet til fjernvarme, hvor biomasse og avfall dominerer som varmekilde. Gjøvik er i godt selskap når de satser aktivt på å videreutvikle fjernvarme som energibærer. Satsingen vil bidra til økt energifleksibilitet, økt næringsutvikling og reduserte klimautslipp i kommunen.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags