Energi – fremtiden er elektrisk og solfylt – del 1

Hunderfossen - Kraft, beveglese og energi

Hunderfossen - Kraft, beveglese og energi Foto:

Av
DEL

LeserbrevJeg vil forsøke meg på enkle beskrivelser av et par komplekse energiformer; 1) petroleum og 2) elektrisitet, hvilke konsekvenser vi ser fra bruken av disse i dag, samt hvilken rolle de skal spille i fremtiden. Dette er del 1 av 2. I del 2 skal jeg skrive om energibehovene og løsningene for fremtiden.

Petroleum oppsto da døde plankton ble presset sammen til svart leire som etter hvert, under høyt trykk og høy temperatur, presset ut olje og gass. Disse prosessene startet for mer enn 500 millioner år siden (Britannica). Olje- og gassforekomstene i Nordsjøen ble til for 150 millioner år siden (Oljedirektoratet).

Naturlig asfalt fra strendene av elven Issus ble benyttet på veggene i Babylon for mer enn 4 000 år siden. I moderne tid fant en mann olje i Canada i 1847, og da han boret et 15 m dypt hull kom det en oljesøyle opp. Etter hvert fant de olje ellers i Amerika, i Midt-Østen, i Russland, osv. I dag er de enorme kjente oljereservene fordelt over alle verdensdeler (unntatt Australia?) med Venezuela på topp – Norge ligger på 18. plass (Wikipedia 2013).

Det norske oljeeventyret startet for alvor med funnet av Ekofisk. Lille julaften 1969 informerte Phillips norske myndigheter om funnet – det som skulle vise seg å være et av de største oljefeltene som noen gang er funnet til havs. Produksjonen fra feltet tok til den 15. juni 1971. Dette eventyret har bragt Norge til topps på mange områder, inkludert stor rikdom.

Har lykken med olje og gass på vår klode en bakside? Vi brenner i løpet av et par hundre år fossiler i form av kull, olje og gass som det tok kloden flere hundre millioner år å produsere og lagre. Konsentrasjonen av karbon (CO2) i atmosfæren stiger og i samme takt stiger temperaturen på kloden. Det hevdes at det vil ta kloden 2-3 millioner år å komme seg igjen etter dette CO2-sjokket som vi mennesker påfører den. Vil vår sivilisasjon overleve klodens reaksjoner på høyere temperatur i atmosfæren?

Smetter inn litt om en slektning av petroleum her: Kloden produserer årlig store mengder biomasse fra blant annet skog- og jordbruk. Dette binder CO2 fra atmosfæren. Når vi brenner denne biomassen til bioenergi slipper vi ut CO2 på linje med brenning av petroleum. Imidlertid, omløpstiden på biomassen er på måneder opp til noen tiår i motsetning til hundrevis av millioner år for petroleum. Derfor regnes det ikke som ny CO2 som slippes til atmosfæren ved brenning av biomasse. Det absolutt mest effektive måten å benytte den dårligste kvaliteten biomasse fra norsk skog- og jordbruk på er til varme. Beste kvalitet går til materialer, mat og fôr. Å bruke biomasse til å produsere drivstoff og elektrisitet er sløsing med begrensede ressurser.

Elektrisiteten var ikke noe en kunne grave opp av jorda, den måtte finnes vitenskapelig. Her en noen store navn i den sammenheng;
• Benjamin Franklin – amerikaner - 1706-1790. Han fant opp lynavlederen og utførte mange eksperimenter med elektrisitet.
• Thomas Alva Edison – amerikaner av nederlandsk slekt - 1847-1931. Han oppfant og utviklet mange gjenstander som påvirket verden i stor grad, inkludert fonografen og lengevarende lyspære (1879).
• Nikola Tesla – serbisk-amerikaner - 1856-1943. Best kjent for å konstruere vekselstrøm (AC, alternating current).

I Norge kom elektrisitet i bruk slik;
• 1877: Lisley Brug i Fredrikstad og like etter Kristiania Seilduksfabrikk - lys (lysbue) med likestrøm (DC, direct current) fra dampkraftverk.
• 1890: Hammerfest – lys (AC) med energi fra lokalt vannkraftverk.
• 1892: Kristiania Lysverk (AC).
• 1894: Trikk mellom Oslo S og Majorstua (DC).
• Før andre verdenskrig hadde 80 % av befolkningen tilgang på elektrisitet.

Utbygging av vannkraftvekt i Norge startet slik;
• 1882: Senjens Nikkelverk i Hamn på Senja – nok til å drive 8 lysbuer
• 1890: Hammerfest Energi – kraftverk ved Storvannet, nok til gatelys og 700 lyspærer.
• 1900: Oslo; Hammeren kraftverk like ved Skjærsjøelvas utløp i Maridalsvannet.
• Norsk Hydro bygget ut Rukanfossen (108 MW) Vemork kraftverk som åpent i 1911 etter 4 år byggeperiode. Det var verdens største vannkraftverk den gang.

SSB forteller oss at årlig norsk elektrisitetsproduksjon er på ca 150 TWh, fordelt med ca 95 % vannkraft, ca 2,5 % varmekraft og 2,5 % vindkraft. Vi importerer ca 10 TWh og eksporterer ca 20 TWh. Forbruket er altså ca 140 TWh. I tillegg kommer solkraft som det dessverre ikke finnes statistikk på, trolig ligger den på noen få GWh.

NVE opererer med uutnyttede norske ressurser slik;
• 15 TWh vannkraft
• 25 TWh vindkraft på land
• 25 TWh vindkraft til havs
• 2 TWh solkraft
• 400 TWh bølgekraft
• 2 TWh tidevannskraft.

Med andre ord: Vi i Norge er velsignet med petroleum for «all fremtid» og dessuten er vi vesignet med vann og vind – på land og til havs – som vi produserer elektrisitet fra. På toppen av det hele skal vi tjene godt med penger på energien og på høyteknologisk eksport!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags