En ostesynders bekjennelser om norsk Jarlsbergost

Av
DEL

LeserbrevMin støtte til norsk jordbruk skal ingen være i tvil om. Jeg støtter fullt ut økning i norsk selvforsyningsgrad for mat med 10-15 prosent som et ledd i matsikkerhet og beredskap.

Men min begeistring for klagene er imidlertid begrenset for Jarlsbergost-klagingen når bøndene har tilgang til verdens beste råvarer.
Hvor er kreativiteten hos osteprodusentene blitt av? Etter klagingen over Jarlsbergostens utflagging, produksjonsoverskudd av melk og tapt arbeidsfortjeneste for bøndene, kan jeg ikke unnlate å bli minnet om min barndoms ostesynder for 70 år siden.
Min skolekamerat var sønn av den lokale meieribestyreren på et lite landsens meieri i Danmark. En av våre beste lekeplasser var ekspedisjoner til meieriets ostelager bevæpnet med verktøy for prøvetagning av ost. Etter skoletid når meieriarbeiderne hadde sluttet arbeidsdagen sin, kunne vi operere uforstyrret helt til topps på de lange og mange meter høye ostehyllene. En ikke helt ufarlig klatring.

Kunsten å lære «usynlig» prøvetagning var ikke vanskelig. Det var bare å vri prøveverktøyet helt inn til midten av osten. Ta ut prøven og så sette inn den ytterste enden med voks igjen i hullet helt plant med ostens overflate. Glatte over og snu osten.
Sporten for gutta var jakten på den beste osten. Aromaen forandrer seg jo i løpet av lagringstiden. «kom og smak, min er bedre»!
Det var mange forskjellige typer av ost på dette lille landsens meieriet, men med hånden på hjertet; de fleste var nok bedre enn Jarlsbergost og andre norske ostetyper. Jeg er en av dem som ikke har latt meg begeistre av norske oster. Det kan både ønskelistene til danske venner og egen handlekurv etter Danmarks-besøk bekrefte.

Norske bønder bør avsette sine osteprodusenter og få inn kreativitet for utvikling av nye oste-produkter, som er konkurransedyktige i pris på grunn av smak og etterspørsel. Med gode norske råvarer bør dette være mulig. Det er livsviktig at kuas unåde i samfunnet snus til nåde for kua.

For 13 år siden ble kua grunnløst gjort til miljøversting fordi noen hadde bestemt at grasregnskapet ikke skulle med i kuas klimaregnskap. Så ble det versting for tarmkreft, som forskningsmiljøet på Ås har tilbakevist gjennom forskning på mus.

Nå kan kua bli en utrydningstruet rase. Hvis det skjer vil det bli et alvorlig inngrep i hele øko-kjeden, for den som ikke skjønner hva som skjer i en kulort bør bare ha begrenset oppmerksomhet i miljø- og klimadebatten.

Uten naturgjødsel vil dessuten matjorden utarmes på sikt og redusere grunnlaget for matproduksjon radikalt.

Fortsatt melkeproduksjon innen norsk jordbruk er en viktig verdiskapning i distriktene, men et løft innen foredlingen av melkeprodukter er helt grunnleggende for utvikling av konkurransekraft for eksport uten subsidiering.
Når Norge er overlegen innen mye forskning, hvorfor da ikke på ost?

Min barndoms ostesynder har i hvert fall styrket meg i troen på at Norge har et stort forbedringspotensial innen osteproduksjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags