Eldres menneskerettigheter i koronatider

INNSYN: - Hvem ivaretar rettssikkerheten, menneskeverdet, menneskerettighetene og pasientsikkerheten ovenfor våre eldre når ingen andre enn de som gjennomfører tiltakene, gis innsyn og tilgang til personene det gjelder? spør artikkelforfatteren.

INNSYN: - Hvem ivaretar rettssikkerheten, menneskeverdet, menneskerettighetene og pasientsikkerheten ovenfor våre eldre når ingen andre enn de som gjennomfører tiltakene, gis innsyn og tilgang til personene det gjelder? spør artikkelforfatteren. Foto:

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Tidligere sosialminister Wenche Frogn Sellæg har uttalt at, sitat; «Det er når de eldre usynliggjøres i et samfunn at de største krenkelser av menneskeverd og rettssikkerhet skjer. Den som ikke blir sett som et individ, faller ut av fellesskapet. Vår behandling av og tenkning om de eldre, deres behov og rettigheter, gis bare mening når vi ser hver enkelt som en del av vår felles virkelighet».

Frivillighetssentraler melder om at flere hjelpere uteblir av forståelige grunner i disse tider, og at mange hjelpetrengende ikke ønsker i hjelp, eller besøk, av frykt for smittespredning.

Det meldes i disse koronatider om at personalturnuser endres, nye rotasjonsrutiner på helsepersonell - som medfører at pleietrengende møter personer som ikke kjenner til deres individuelle behov, pårørende nektes besøk, og dermed også innsyn i hvordan eksempelvis eldre med demens faktisk har det. Ved siden av at meldes om minimumsbemanning enkelte steder, for å ha reservepersonell i karantene for å være tilgjengelige om noen blir syke.

Historiene er mange om institusjoner med for lav bemanning, fryktbasert ledelse - hvor ingen tør å varsle, eller blir pålagt taushetsplikt (munnkurv) og lignende. Hvordan er arbeidsmiljøet på slike steder i disse dager?

Da blir spørsmålet; Hvem ivaretar rettssikkerheten, menneskeverdet, menneskerettighetene og pasientsikkerheten ovenfor våre eldre når ingen andre enn de som gjennomfører tiltakene, gis innsyn og tilgang til personene det gjelder?

I en tid med nyhetssendinger døgnet rundt om korona-virusets alvorlighetsgrad, smittefrekvens og død, så påvirker det de eldre. Utrygghet, redsel, angst, alvorlig depresjon, søvnløshet, isolasjon, dårlig ernæring er av de forhold som kan utløses under slike forhold. Et annet spørsmål er hvorvidt 14 dagers isolasjon av personer med demens, og tilfeller av innelåsing, kan kalles for en forsvarlig og omsorgsfull helsehjelp? Og er slik behandling i samsvar med helsepersonelloven som forutsetter at «helsehjelpen være både forsvarlig og omsorgsfull»?

Et annet spørsmål er, hvordan blir slike spørsmål behandlet faglig i møte med politiske fattede vedtak? For grunnholdningen i helsepersonelloven er at helsehjelpen skal følge «minste inngreps prinsipp».

Er det riktig at noen er mer eller mindre alene når livet ebber ut? Eller at nære pårørende ikke kan komme og roe, trøste og lindre i slike situasjoner? Beskyttelsesutstyr og hygienerutiner har vel samme effekt for alle?

Det kan virke som politikere, politiske råd og utvalg, samt administrasjon ikke helt har forstått, eller oppdaget hvor lett og ofte eldre - oversees og marginaliseres - både de normale og ikke minst i de utfordrende tider som i den koronapandemien vi nå gjennomlever.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags