Vi må fra ord til handling

Arkivbilde: Statsminister Erna Solberg besøkte Bjørkelia bokollektiv og fikk kjøttkakemiddag sammen med  Laila Haarstad (t.v.) og Sigrid Lønstad . Servert av Jamei Mohsen.

Arkivbilde: Statsminister Erna Solberg besøkte Bjørkelia bokollektiv og fikk kjøttkakemiddag sammen med Laila Haarstad (t.v.) og Sigrid Lønstad . Servert av Jamei Mohsen.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

Meninger 

Kosthold på sykehjem har vært et stadig tilbakevendende tema gjennom mange år. I sin nyttårstale løftet statsminister Erna Solberg fram Mohsen Jamei ved Bjørkelia bokollektiv på Gjøvik. Hans innsats for å endre måltidsrutiner med tanke på å unngå underernæring hos beboerne, og de erfaringer som de har gjort seg i etterkant av at endringene er satt i verk har fått stor oppmerksomhet på riksdekkende nyhetskanaler. Vi utfordrer politikerne og spør hvordan de, nasjonalt og lokalt, vil følge opp dette, og hvordan vil de hindre underernæring på sine institusjoner?

Vi ønsker alle tiltak som fører til forbedringer innen eldreomsorgen velkommen, og er glad for at de som skaper positive endringer får oppmerksomhet. Men, det er likevel grunn til å spørre hvorfor dette temaet tross all forskning, og tross alle erfaringer som er gjort fortsatt dukker opp som «nyheter» .

Eldre og demenssyke tilhører pasientgrupper som har særlig risiko for underernæring. Vi vet at underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet.

Helsedirektoratet har utarbeidet «Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring».

Å være godt ernært har positiv effekt for pasientens velvære (overskudd, humør, appetitt), bidrar til å bevare funksjon, gir bedre muskelstyrke, raskere sårtilheling, bedre immunforsvar og færre komplikasjoner. Man kan ikke alltid se hvem som er underernært, derfor bør alle som møter helse- og omsorgstjenesten få vurdert ernæringsstatus. Personer i risiko skal ha en ernæringsplan som inneholder målrettede tiltak for å bedre pasientens ernæringsstatus.

Helseforetakene og kommunene skal sikre at ernæring blir en integrert del av behandlingstilbudet i helse- og omsorgstjenesten. Ledelsesforankring og en definert ansvarsfordeling er en forutsetning for å sikre kvalitet og kontinuitet.

Riktig ernæringsbehandling vil i tillegg til de økonomiske gevinstene også gi helsemessige gevinster i form av bedret livskvalitet.

En målrettet identifisering og behandling av underernæring i primærhelsetjenesten vil sannsynligvis gi enda større helse- og økonomigevinster, da flere kan behandles på et lavere og billigere tjenestenivå og dermed redusere behovet for spesialisthelsetjenester. Det er altså både økonomiske og helsemessige grunner til at ernæring må på dagsorden.

Spisesituasjon, matomsorg og aktivitet: Delikat mat i et hyggelig måltidsmiljø er grunnleggende faktorer for trivsel og god matlyst. Mat har en viktig sosial, psykologisk og kulturell betydning i tillegg til den ernæringsmessige. Noen ganger er det enkle tiltak som skal til for at mennesker kan spise mer. Vi viser til den gode erfaringen ved Bjørkelia bokollektiv hvor tidspunkt for middagsservering ble flyttet til ettermiddagen. Beboerne spiste mer og hadde en mye bedre middagsopplevelse.

Kompetanse og ledelse: Ledelsesforankring er viktig, og på kommunenivå tenker vi da på rådmenn, kommunalsjefer og kommunestyre. God ledelse og tydelig ansvarsfordeling er vist å være en viktig forutsetning for at ernæringsbehandlingen skal bli en integrert del av behandlingstilbudet. Mellomledere er avhengige av støtte og handlingsrom for å utøve sin jobb, og slik er det i alle ledd. God omsorg og ernæringsbehandling er avhengig av kompetanse og oppfølging på alle nivåer i spesialist- og primærhelsetjenesten. Kjøkkenpersonalet skal blant annet ha kunnskap om og rutiner for mat og måltider som er i tråd med gjeldende anbefalinger, og de som jobber med og rundt pasienten/ beboeren må ha tilstrekkelig kompetanse om ernæringsstatus, -behov, matinntak, og målrettede tiltak. Det er et stort behov for flere stillinger for klinisk ernæringsfysiologer i begge sektorer. Grunnleggende ernæringslære inngår i dag som en integrert del i de fleste profesjonsutdanninger i helsevesenet, men det er behov for økt kompetanse utover dette. Ansvaret for tilrettelegging av kompetansehevende kurs/videreutdanning må ligge i helseforetakene og i den enkelte kommune.

Er det kommunepolitikerne og ledelse som utfra økonomiske hensyn står i veien for et bedre ernæringstilbud, eller er det manglende kunnskap, eller er det begge deler?

Det er gjennomført så mange prosjekter og studier nå som viser at flere og bedre måltider er eneste fornuftige vei å gå, ikke minst med tanke på livskvalitet, allmenntilstand, søvn, helbredelse og mindre medisinbruk. Det er også en god investering å heve ansattes kompetanse på dette feltet, det bedrer pasientenes situasjon, ivaretar lovkrav og gir bedre faglighet og trivsel. Dette øker trivselen både for de ansatte og pasientene. At eldre mennesker ikke klager på et tilbud er en veldig svak og upålitelig kvalitetsindikator, ingen burde la seg forlede til å tro at brukerundersøkelser alene er nok. Det har ved flere anledninger blitt påvist alvorlig underernæring hos pasienter som ikke har blitt registrert på grunn av dårlige eller manglende metoder for påvisning og avdekking av ernæringssvikt. Tjenestene har her et stort forbedringspotensial.

Men alt for mange kommuner er avhengige av at enkeltansatte som Mohsen Jamei selv tar dette ansvaret, og det er rett og slett ikke godt nok! Kommunepolitikere må nå tydelig på banen og sørge for at alle pasienter sikres og ivaretas på en forsvarlig måte, også ernæringsmessig! Alt tyder fortsatt på at mange eldre og demenssyke helt unødvendig sulter og er underernært. Dette må bli et felles ansvar for oss alle å følge opp i hver eneste kommune.

I Innlandet var Hamar tidlig ute, og de senere år har flere kommuner tatt tak og løftet frem arbeidet med ernæring. Et eksempel er Eidskog kommune som viser at de vil og kan få til en positiv endring på dette området. Vi forventer flere kommuner som tar tak i dette arbeidet fremover.

Det er stortingsvalg til høsten. Vi vil se at temaet løftes inn i partiprogrammene. Vi vil se at politikerne på tvers av partier evner å ta tak i noe som i politisk sammenheng bør være lett å gjøre noe med, og lett å enes om. Økonomisk sett er regnestykket enkelt, og samfunnsmessig besparende, noe Bjørkelia bofellesskap og flere med dem kan bekrefte. Politikere, det er dere som bestemmer om vi skal ha en verdig eldreomsorg eller ikke! Det er dere som kan sette en standard for å unngå store forskjeller mellom kommunenes tilbud!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags