Fremtiden er elektrisk

Forfatteren med sin kjære elbil

Forfatteren med sin kjære elbil Foto:

Av
DEL

LeserbrevDet kommer fram mange påstander i avisene rundt Mjøsa om dagen. Eksempler: «Elbilene øker verdens klimagassutslipp», «At elbiler i dag skal være klimavennlige, er en myte» og «Elbilentusiastene og Elbilforeningen lever i en drømmeverden milevidt fra de besværlige tekniske realiteters verden».

Det er fristende å la slike feilslutninger passere uten kommentarer, men for å unngå misforståelser blant folk flest, innenfor et felt som ikke er lett tilgjengelig, må det skrives litt.

I et «normalår» produserer vi cirka 150 TWh elektrisk kraft i Norge. Dette tallet er økende på grunn av utbygging av solkraft, vindkraft, mer nedbør og mer effektive vannkraftstasjoner. Av dette eksporterer vi netto cirka 10 TWh.

Vi importerer elektrisitet om natten da den er billig og eksporterer om dagen da den er dyr. De store varmekraftverkene (kull og gass) lar seg ikke så lett regulere, derfor går de på tilnærmet konstant ytelse døgnet rundt. Vår vannkraft er lett regulerbar med damluker. Vi holder med andre ord varmekraftverkene på lavere gjennomsnittlig ytelse gjennom døgnet med vår vannkraft fordi vi hjelper dem å håndtere belastningstoppene.

Dersom en tenker seg at alle 3,3 millioner person-, vare- og kombibiler Norges var elektriske ville forbruket per år utgjøre nær 8 TWh. Har regnet 0,20 kWh/km og 12.000 km/år/bil. I dag har vi rundt 250.000 elbiler i Norge, med et årlig forbruk på cirka 0,6 TWh.

I Europa er elektrisitetsproduksjonen på cirka 3000 TWh, hvorav rundt55 prosent er fra lavkarbonkilder. Fornybarandelen (sol og vind) er økende.

Netto norsk eksport av elektrisitet (10 TWh) er på nær 0,3 prosent av forbruket i Europa (3000 TWh).

På nasjonaløkonomisk grunnlag er det riktigst å bruke all norskprodusert elektrisitet i Norge. Elektrisitet er en edel råvare som bør brukes til verdiskapende virksomhet innenlands – ikke eksporteres. Når det gjelder klimaet, som utgjør en farlig trussel, så må det få prioritet. Her er vi så heldige at nasjonaløkonomi, klima og miljø kan gå hånd i hånd og forsterke hverandre.

Norsk transport (til lands, til sjøs og i luften), landbruk, anlegg og industri bør elektrifiseres. Gjennom denne prosessen reduserer vi norske klimagassutslipp betydelig, vi får bedre miljø i tettbygde strøk, og vi viser verden at det er mulig.

Norge er allerede veiviser når det gjelder å ta i bruk elektriske biler og kan bli det på elektrifisering av alle sektorer i samfunnet. I kjølvannet av dette kan vi eksportere kompetanse og tekniske løsninger og produkter. Dette har mye større verdi for Norge, Europa og hele verden enn er 0,3 prosent av elektrisitetsforsyningen i Europa gjennom eksport av råvaren elektrisitet.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) skriver den 18. oktober 2018 i sin Rapport nummer 87-2018; «Energibruk i Norge mot 2035» blant annet vedrørende transport;

Ettersom elektriske motorer er mer energieffektive enn bensin- og dieselmotorer, bidrar dette til en nedgang i samlet energibruk til transport. I NVE-rapporten «Strømforbruk i Norge mot 2035» ble det anslått at strøm til transport ville øke fra 1 TWh i 2016 til rundt 9 TWh i 2035. Elektriske motorer har høyere virkningsgrad enn fossile motorer og elektrifisering gir derfor nedgang i den samlede energibruken. NVE har beregnet at elektrifisering kan redusere energibruk i transport fra 61 TWh i 2016 til 49 TWh i 2035.

I Norge er elbil perfekt. Vi har overskudd av utslippsfri og fornybar elektrisitet. Batteriene lages på stadig renere elektrisitet. I et livstidsperspektiv, selv under verste mulige produksjons- og bruksforhold (kullkraft) slipper elbilen ut mindre CO₂ enn fossilbilen.

Også i resten av Europa er elbil bra. Energi- og industribransjene er inkludert i kvotepliktig utslipp i EU. Transport er ikke det. Når elbiler tas i bruk kommer utslippene fra kraftverkene (som produserer elektrisitet til bilene) inn under kvotepliktige utslipp.

Elektrisitet gir mer energi og framdrift for pengene. En elmotor har en virkningsgrad på 80-90 prosent. En fossilmotor har en virkningsgrad på 30-40 prosent.

En annen påstand fra avisene rundt Mjøsa: «Den klimamessig beste måten å elektrifisere transport på, vil være først å fase ut fossilstrømmen fra dagens strømforsyning. Når det er gjort, kan vi fase inn elbiler i samme takt som en skaffer enda mer ikke klimagassproduserende strøm. Først da vil elbilene bli nullutslippskjøretøy».

Dette er en feilslutning. Faktum er at energi- og industribransjene er inkludert i kvotepliktig utslipp i EU. Transport er ikke det. Når elbiler tas i bruk kommer utslippene fra kraftverkene (som produserer elektrisitet til bilene) inn under kvotepliktige utslipp. Kvotepliktige utslipp reduseres med tvang i EU. En kan ikke vente på at elektrisitetsforsyningen er ren og deretter begynne med elbiler – elbilene tvinger fram renere kraft i EU.

Norsk politikk på området bidrar til en teknologisk utvikling mot en mer klima- og miljøvennlig transportsektor; en nasjonal politikk med globale gevinster. Slik bidrar Norge gjennom å legge til rette for elektrisk transport, som er helt nødvendig for framdriften i den globale klima- og miljøpolitikken. Fremtiden er elektrisk!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags