Gå til sidens hovedinnhold

Ekstremisme før og nå

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er litt rart å se at dagens «ekstremister» av PST og politikerne blir belønnet med bolig, skole og jobber, mens da jeg var «ekstremist» på åtti-tallet og begynnelsen av nitti-tallet så ble vi nektet jobb, bolig og utdanning. Vi var dermed henvist til sosialkontoret for å klare oss. Men det var oss visst ikke unt det heller.

«Kamp mot rasisme - der du jobber og der du bor» var parolen som gjaldt. Så vi som forsøkte å bruke vår demokratiske rett til å si ifra om de negative konsekvensene med den tilsynelatende ukontrollerte innvandringen, opplevde at arbeidsmarkedet og boligmarkedet ble stengt for oss.

En som var så heldig å ha jobb, ble oppsøkt på arbeidsplassen av en kjent figur fra det «anti-rasistiske» miljøet, og sjikanert med sjefen til stede, slik at vedkommende ble sagt opp. Ikke fordi sjefen mente at det var galt at hans ansatte var kritisk til innvandringen, men av hensyn til kundene i forretningen, grunnet frykt for nye besøk fra den samme «antirasisten».

En annen innvandrerkritisk person som også hadde jobb ble oppsøkt på jobben av samme «antirasist». Han lå under en bil og skrudde, da han ble dratt fram etter bena og sparket i magen gjentatte ganger. Dette var noe som politiet ikke foretok seg noe som helst med, når de ble varslet om det.

Det var «Kamp mot rasisme, der du jobber og der du bor», i praksis. Og dermed «politisk korrekt» oppførsel. Selv opplevde jeg å finne leiligheten som jeg leide, endevendt. Ting var smadret og revet i stykker. Innbruddet ble anmeldt, men politiet henla saken i «mangel på bevis». Det har kommet meg til kjennskap at politiet visste meget godt hvem som sto bak innbruddet, men det var ikke «politisk korrekt» å straffeforfølge personer som «bekjempet rasisme der du jobber og der du bor». Huseier fortalte at han hadde fått beskjed av «noen» om å kaste meg ut, på grunn av mine politiske meninger, ellers ville de gå til aksjon. Så han var naturlig nok fortørnet over innbruddet, for han hadde jo allerede gjort som de ville, nemlig sagt opp leieforholdet. Det gjorde ikke saken bedre at en del av fotoene som var stjålet under innbruddet ble vist fram på et direktesendt fjernsynsprogram. Men saken strandet ifølge politiet fortsatt på mangel på bevis, så ingen ble noen gang dømt for innbruddet. En natt ble jeg oppsøkt av «anti-rasisten» med ei ladd hagle. Politiet bare blåste av det.

Vi var praktisk talt rettsløse, vi som brukte vår demokratiske rett til å mene at innvandringen umulig kunne være bra for Norge.

Godt da å se at dagens «ekstremister» blir tilbudt jobb, utdanning og bolig når de returnerer fra Syria. Verden går i alle fall framover på det punktet.

Kommentarer til denne saken