«Jeg hater dere!»

:illustrasjonsbilde

:illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette var tittelen på et følelsesladet leserinnlegg fra en 14-årig pike for en tid tilbake. Det dreide seg om hvordan vi ikke skal behandle våre firbeinte venner, og hun nevnte alt fra direkte mishandling til det hun kalte feighet ved ikke å melde ifra.

Undertegnede har ingen problemer med å være enig med henne, og selv om jeg ikke vil bruke ordet «hater», er følelsene mine sterke når det gjelder dette. Individer som kaller seg mennesker og som direkte mishandler dyr, vil jeg bare betegne som avskum og ønske alt vondt! Under begrepet mishandling hører absolutt også de som overlater dyrene til seg selv ved ferie eller flytting ‒ og ikke minst personer som kjører på dyr uten noen form for reaksjon.

Når det gjelder tilfeller som dreier seg om kritikkverdig dyrehold, men som kanskje ofte også beror på litt uvitenhet og til dels likegyldighet, vil jeg nevne:

Personer som anskaffer seg en hund, katt eller andre kjæledyr som får mye oppmerksomhet en tid, men etter hvert kommer mer i bakgrunnen. Jeg vet det er mange tilfeller der hunder stort sett oppholder seg i en binge eller et skur og ikke har mer kontakt med eieren enn når den får mat og drikke. Dette er helt forkastelig! En hund skal være et familiemedlem (det gjelder selvfølgelig alle kjæledyr), mosjoneres daglig, ha faste dyrlegekontroller og ellers behandles med omtanke. I det hele tatt skal det bli et stort tomrom i et hjem når et kjæledyr blir borte.

Dette innlegget er skrevet tre‒fire uker etter at vi hadde nyttårsfeiring med dertil oppskyting av raketter. En tradisjon i alle år, men rakettene vi hadde for noen ti-år siden er som kinaputter i forhold til nå. Det bør derfor tas mer hensyn til at det er dyr som er livredde for dette. Kjæledyrene kan vi jo ha inne, og det hjelper jo litt, men hva med de som oppholder seg i skog mark?

Når det gjelder dyr i forbindelse med jakt og diverse sportsgrener, tror jeg det er et noenlunde bra regelverk her i landet, men forutsetningen for regler er jo at de blir fulgt! Og det er jo dessverre ikke alltid tilfelle.

Det store diskusjonstemaet om mink har jeg min klare mening om: At det skal brukes av skattepengene våre til å opprettholde en «næring» som stort sett dreier seg om skinn til luksusklær, og som i mange tilfeller påfører dyrene lidelser, er for meg helt uforståelig. Arbeidsplasser i denne forbindelsen er helt uvesentlig.

Dyrevelferden i forbindelse med husdyr både i stall, fjøs og etter hvert slakterier, skal ikke bli redusert på grunn av mest mulig effektivitet og i den forbindelse økonomi.

Når det gjelder dyrevelferden i det store utland, tidligere og nå, er det mye som er helt forkastelig og som ikke er lett å lese om for en dyrevenn: Tyrefekting, okseløp, hane- og hundekamper (også i Norge!) og revejakt for adelen og de «fine» i England for å nevne noe. Revejakten ble forbudt for en tid tilbake, men det har diverse kretser protestert kraftig imot. Forstå det den som kan!

Jeg vil benytte anledningen til å rette en stor takk til Inger Malerstuen og alle dere i dyrebeskyttelsen. Dere gjør en kjempejobb for dyrene, som tross alt de fleste av oss er veldig glad i. Det er rett og slett utrolig at penger er en mangelvare når det gjelder dette. Uten å sette ting opp imot hverandre er det et tankekors at kommuner og stat bevilger store summer til kultur, store og utrolig dyre kunstverk, priser i forbindelse med idrett og diverse og lar de som jobber for velferden til våre firbente venner slite med økonomien.

Et spørsmål til våre politikere og rettsinstanser: Hvorfor prioriteres ikke mishandling av dyr høyere enn vanlig hverdagskriminalitet. En skal ikke sette forbrytelser opp imot hverandre, men jeg mener det er meget betenkelig at en kan få flere års fengsel for et underslag, mens en som mishandler et dyr til døde slipper med noen måneder. Utrolig nok blir slike saker ofte også henlagt selv om klare bevis foreligger. Forbrytelser mot levende vesener står for meg som noe som må komme foran alt annet, og spesielt når det gjelder de som er forsvarsløse: Små barn, personer med handicap, eldre som nærmest er hjelpeløse og altså dyr. At noen bruker formuleringen «har det verre enn dyr» og påstår at dyremishandling blir straffet hardere enn når det gjelder mennesker, provoserer meg kraftig.

Dyrevernet bør organiseres slik at hver kommune har hvert sitt, og tilfeller av mishandling og vanskjøtsel skal meldes direkte til disse og derfra videre til politiet (gjerne et eget dyrepoliti!). Mattilsynet bør ikke inn i bildet når det gjelder dette.

Da det til syvende og sist er politikerne som har det overordnede ansvaret når det gjelder økonomi og det rettslige, ville det være fint hvis en av disse føler seg kallet til å si sin mening om det.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags