Lenge leve dugnadsånden!

Fra Gjøvik Cup

Fra Gjøvik Cup

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Har nettopp vært med på noe så rått som å fylle Vindplassen hele 2 dager på rad med ca. 4.-4.500 stk. mennesker hver dag!!!! Dette skjedde i forbindelse med gjennomføringen av Gjøvik Cup. Av disse har faktisk tett opp mot 300 stk. vært med på dugnad for Vind IL. Etter litt reflektering så er dette faktisk ett av de største for å ikke å si det største arrangementet i regionen, og det sier ikke rent lite at idrettslaget Vind IL klarer å ta på seg denne type oppgaver.

Har ett inntrykk av at når man får tildelt selve dugnadsoppgaven så er det, huff igjen, åhh nei – er det min tur, har egentlig ikke tid m.m., alle tenker nok sånn innerst inne. Men da dagen kommer, og du får din oppgave, og du utfører din oppgave i henhold til instruks og du får ros av enten gruppeleder eller en deltaker som sier; du er flink og takk for jobben – er ikke det en god følelse? Mitt inntrykk og tilbakemelding er at det er moro å være med på dugnad om man bare slipper det til, i form av å være blid, imøtekommende og generelt være glad i å hjelpe folk. For det er faktisk det du gjør, du hjelper folk, du hjelper din sønn eller din datter med å ha ett trygt og godt sted å forholde seg til med gode og sosiale trygge rammer. Din sønn/datter blir sett, hørt og tatt vare på av ett apparat fra daglig leder på toppen, til treneren, til laglederen, til foreldrekontakt, lagkamerater og familie for øvrig. Vi blir kjent med hverandre, og kan sørge for at vi «fanger» opp de som ikke trives, de som ikke får det til, og de som trenger ekstra påfyll av sosialitet. Det er jo dette miljøet du blir kjent med på innsiden når du involverer deg i det, blir kjent med folk, spør, blir spurt og gir svar.

Det jeg nevner ovenfor er akkurat mitt svar på dem som spør meg, hvorfor orker du å legge ned så mange timer. Jeg får lønn i forhold til at mine barn får en god og sosial arena hvor mine barn blir tatt vare på – det er min lønn og det holder i massevis. Vi vil jo alltid det beste for våre barn, og da kan jeg jobbe, svette, smile og være serviceorientert og utføre mine dugnadsmuligheter (ikke plikter) for ett idrettslag/god og trygg sosial arena som er i vinden.

Mine roller i idrettslaget har vært ifra pappa, dugnadshjelper, turneringsleder, Styreleder, foreldrekontakt og trener – men det spiller ingen rolle hva du gjør – bare du gjør noe! Snakket med en trener i helga som hadde tråkket over 25.000 skritt på noen timer på dugnad for laget og smilte. Dette var en person som i utgangspunktet kunne ha sluppet dugnad når han allikevel er på dugnad som trener 3 ganger i uka – men for en innsats og like blid. Det er slik du blir kjent med klubben din, det er slik du blir kjent med folket og den innsatsen vedkommende la ned – det tar han utbetalt i form av sønnens muligheter til å delta på denne sosiale arenaen.

Hva om vi ikke hadde hatt dugnad? Jo, da hadde tilbudene blitt dårligere og medlemskapene/treningsavgiftene hadde gått opp, og på den måten tror jeg at idrettslagene hadde gjort seg mere utilgjengelige for alle.

Nei, still på dugnad ... eller for å si det på en annen måte, meld deg frivillig til dugnad og hjelp til å skape en sosial, god og trygg arena. Heia frivilligheten.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags