Skarven er ingen berikelse

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevDet var trist å se i Oppland Arbeiderblad 2. august, at daglig leder Magnus Nygård og rådgiver Trond Øigarden ved Dokkadeltaet Våtmarkssenter brukte en helsides kronikk på å forsvare den nye storskarvrasen i Norge, mellomskarv. Det er slett ikke noe smart sjakktrekk - for ikke å si ansvarsløst - å heie fram nok en ny predator på fisken i innlandet. Var det fordi den forrige nye predatoren, minken, også tok fugleunger og egg og ikke bare fisk, at ornitologene kunne samarbeide med fiskere om bekjempelsen av minken? Men mellomskarven vil ornitologene slett ikke ha noen bekjempelse av, fordi den er en fugl – hvilket er ornitologenes interessefelt. Hvis fisk denne sammenheng bare ha verdi som fuglefór, så har ornitologer et svært så snevert syn på både naturmangfold og naturforvaltning. Ledelsen i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) både sentralt og enkelte steder lokalt synes å ha en total steil holdning, når det gjelder beskatning av mellomskarven og null bekymring for dens predasjon på fisken. Jeg tror ikke NOFs medlemmer på grasrota har et så snevert syn på naturmangfold og naturforvaltning.

Kronikkforfatterne henger seg opp i forskjellen mellom hvordan mellomskarven og minken kom til Norge. At minken stammer fra Nord-Amerika og har forvillet seg fra minkfarmer i Norge, mens mellomskarven har kommet såkalt naturlig, dvs på egne vinger fra våre EU-naboer. Siden den har kommet for egen maskin, så mener Nygård og Øigarden at den skal ønskes velkommen med åpne armer. Transportmåten til Norge er ikke poenget. Slikt er bare av akademisk historisk interesse. For øvrig kan nevnes, at i EU så debatteres det om hvorvidt mellomskarven – som heter sinensis (betyr kinesisk) til underartsnavn - fikk skyss på veien fra Kina til Vest-Europa i middelaldren. Nei, fokuset må være på nå- situasjonen og framtida. Hvilken virkning denne fremmede skarven vil ha på norsk natur – særskilt fiskefaunaen i ferskvann. Kikker en over grensa til vår EU-naboer, så blir en skremt i så måte.

Karene fra Våtmarkssenteret prøver å ignorere og bagatelliser skarvens predasjon på fisk. Men faktum er at fuglen er en opportunist i matveien. Den spiser all slags fisk - kan fange og svelge kilosfisk hel. Men som alle opportunister så tar den det som er enklest og mest av. Bytte er nok i første rekke sik i de vann der siken fins. I midlertid så har de som har øya med seg sett skarven i fjellvann, hvor det ikke er sik. Jeg så fuglen i Sebu-Røssjøen nå i juli. Dette fjellvannet på 950 moh rett nord for Synnfjellet har ikke sik. Hvorfor fortier kronikkforfatterne om spredningen av mellomskarv til ørretvann innover i fjellet? Nå må en bruke den utvidete jakttida fra 10. august til 23. desember som myndighetene har gitt for jakt på skarven i ferskvann. I Øyer og Lillehammer gir grunneierne også i år gratis jaktkort på skarv i Lågen. I fjor ble det i dette området – og i Biri – til sammen felt ca 80 skarv.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags