Vil fylkespolitikerne legge ned Dokka videregående skole?

:Arkivbilde

:Arkivbilde

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

Meninger 

Fylkesutvalget skal tirsdag 25. april behandle forslaget til kuttiltak i videregående skole. Årsaken er at man i 2016 hadde et overforbruk på 39 mill. kroner. Alle forstår at det er nødvendig med kuttiltak, og Fylkesopplæringssjefen har understreket at alle må bidra. I saksutredningen understreker han også at kuttiltakene i minst mulig grad skal gå på tvers av politiske satsingsområder. Da fylkestinget behandlet plan for videregående skole i 2016 forandret man finansieringsmodellen slik at den skulle styrke en desentralisert skolestruktur. Den nye finansieringsmodellen skulle gjelde fra 2017.

Dette er ingen strukturdebatt, men nødvendige kuttiltak blir det hevdet. Men ethvert kuttiltak i skolesektoren vil også være en del av en strukturdebatt. Dokka Videregående skole har ca. 300 elever. Man har vært enige om at det ikke er ønskelig med et lavere elevtall ved skolen. For et år siden sto kampen om man skulle beholde Restaurant- og matfag på Dokka. Forholdene lå godt til rette for å fortsette med matfag. Dokka hadde et nyrenovert kjøkken, kompetente lærere og et prøveopptak som ga grunnlag for en full klasse. Likevel valgte fylkesutvalget å legge ned matfag ved Dokka. Tilbudet ble flyttet til Lillehammer, hvor man måtte bygge et nytt kjøkken.

I år står kampen om IKT Servicefag. Ifølge Fylkesopplæringssjefen vil en nedleggelse av IKT ved Dokka styrke de andre linjefagene ved skolen. Blant de elevene som har IKT ved Dokka som førstevalg, er det ikke andre linjer på Dokka, men IKT ved andre skoler som er valg nr. 2. Det betyr at man står i fare for å miste en full klasse med elever ved Dokka Videregående ved nedleggelse av IKT Servicefag.

I 2016 gikk driften ved skolene i Oppland med et underskudd på ca. 31 mill. Dokka VGS gikk med et overskudd på 0,7 mill. I 2018 skal man spare 1.065 mill. ved å legge ned IKT på Dokka. I tillegg vil det bli en klasse mindre på studiespesialisering grunnet mindre ungdomskull. Dette gir en reduksjon i driftsutgiftene på ca. 1,5 mill. For Hadeland VGS trekker man fram en reduksjon fra 4 til 3 klasser på VG3 studiespesialisering som et kuttiltak. Man har den samme situasjonen ved Dokka, men her nevnes ikke denne reduksjonen som et kuttiltak av Fylkesopplæringssjefen.

Det er ikke foreslått noen kutt ved Gjøvik videregående skole. Dette til tross for at de tar inn flere elever enn det skolen opprinnelig var planlagt for, og at dette selvsagt går på bekostning av elevgrunnlaget for skolene rundt. Lillehammer VGS som står for 23 mill. av underskuddet i 2016, men skal «bare» gjennomføre kutt som tilsvarer ca. 14 mill. i 2018.

Ser man på kuttene ved Dokka Videregående skole de to siste årene så er dette dramatisk, og en trussel mot videre eksistens. Det framlagte kuttforslaget er i realiteten en styrking av de store sentrale skolene på bekostning av mindre skoler som Dokka Videregående skole. Da er det på tide å stille spørsmålet om hva man legger i en desentralisert skolestruktur? Jeg forventer at fylkespolitikeren gjør kuttvedtak som henger sammen med den planen de ha gjort for framtidig skolestruktur i Oppland. Det innebærer at man opprettholder de tilbudene man nå har ved Dokka Videregående skole.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags