Jeg har kjøpt et tau, sa mannen foran meg!

Kirkeverge i Gjøvik, Jan Egil Pettersen (til venstre), deler sin sterke historie. Her med pensjonert sokneprest Gregers Lundh

Kirkeverge i Gjøvik, Jan Egil Pettersen (til venstre), deler sin sterke historie. Her med pensjonert sokneprest Gregers Lundh

Av
DEL
Å bry seg, redder liv.

LeserbrevJeg arbeidet som diakon og satt på kontoret mitt, da døren plutselig gikk opp. Jeg skvatt, for jeg hadde ingen avtaler, og forventet ikke besøk. En stor kraftig mann i sin beste alder sto foran meg og sa; jeg har vært og kjøpt et tau, det ligger bak i bilen min. Nå skal jeg hjem og avslutte. Jeg lurer bare på en ting; kommer jeg til helvete dersom jeg tar mitt eget liv?

Da jeg selv var en ung mann opplevde jeg og min forlovede å miste vårt ufødte barn. Vi delte en bunnløs sorg, til hun døde like etterpå og avgrunnen åpnet seg for meg. Et stort svart bunnløst hull slukte meg og jeg var hjelpeløs.

Fra en lykkelig tilværelse med kjærlighet, glede og fremtidshåp forandret livet mitt seg på noen uker. Jeg isolerte meg, var forferdelig sint og kjempet mot en bunnløs og altoppslukende sorg etter et tap jeg aldri hadde trodd kunne skje.

Mange mennesker opplever tap av ulik karakter, og vi håndterer det ulikt. Men selv sterke mennesker kan måtte gi tapt noen ganger.

Sorg kan medføre isolasjon, tilbaketrekking og ytterligere tap som igjen forsterker sorgen.

Et dødsfall, tap av arbeid, tap av venner, å miste selvtillit og kanskje sosial status kan ødelegge et menneskes livslyst og tappe det for krefter.

Jeg ble reddet av venner som ikke ga opp enda jeg forsøkte å skyve dem vekk i min sorg, mitt sinne og min selvmedlidenhet. Det var en selvpålagt isolasjon.

Mine venner hadde ingen morsom og god venn i meg på den tiden, men de ga ikke opp! En av mine beste venner, han var forresten prest, var spesielt iherdig. Han ringte og ville møte meg når alt var som svartest, men jeg avslo alle tilbud om kontakt og besøk. Da han fortsatte å ringe sluttet jeg å ta telefonen. Min venn satt seg da i sin bil, uten at jeg visste det, kjørte 40 mil hjem til meg og nærmest med makt tvang meg med i bilen sin. Han kjørte hjem til seg, tok fri fra jobb en uke og hadde meg der 24 timer i døgnet i 7 dager. Dag og natt smeltet sammen; vi snakket, gråt, spiste og sov helt uten å ta hensyn til klokken og tid på døgnet. Sakte trakk han meg tilbake opp av det mørke hullet og tilbake til livet. Tilbake fra helvete på jord.

Jeg er ham evig takknemlig!

Rett etter dette møte jeg gjennom venner hun som i dag er min kone, hun ga meg ny mening med livet og livsgnisten tilbake. Jeg var heldig.

Sykdom, sorg og død rammer de fleste av oss, jeg har lært at all min styrke, kunnskap og selvtillit jeg hadde som ung ikke hjalp meg noe da tragedien rammet. Jeg ble slått i bakken, og avgrunnen åpnet seg. Noe som kom helt uventet hadde totalt forandret alt, uten at jeg klarte å verken unngå det eller takle konsekvensene alene.

Hadde det ikke vært for andre menneske hadde jeg gått til grunne, det tror jeg bestemt.

I dag arbeider jeg igjen i Kirken, jeg har en solid utdanning og mye livserfaring. Jeg har arbeidet som oppsøker og diakon, jeg har sett andre i livskriser og deres personlig avgrunn. Jeg har sittet i psykososiale fagteam og kommunalt kriseteam. Livet og praksis har lært meg hvor fort livet kan snu, og glede bli til akutt og bunnløs sorg. Det har gjort meg ydmyk i erkjennelsen av å trenge andre. Og at andre trenger meg.

Og at noen av oss trenger noe mer.

Til tross for at vi mennesker er så avhengige av andre opplever alt for mange av oss å føle seg ensomme.

For å bidra til å være tilstede i folks liv når man behøver andre, åpner Gjøvik kirkelige fellesråd Diakonihuset Gjøvik i januar 2019.

Diakoni er Kirkens omsorg i praksis!

Her vil vi tilrettelegge for møter mellom mennesker med ulike behov. Vi vil utvikle en rekke tilbud i samarbeid med frivillige, i tillegg til at det vil være mulig med samtaler med diakon og prest.

Livet har lært meg hvor skjørt det kan være, og at selv den sterkeste blant oss trenger andre mennesker. Jeg håper hele Gjøviks befolkning vil slå ring om Diakonihuset Gjøvik, som blir å finne i Engehaugen kirke.

Her kan vi sammen være tilstede for hverandre, og både gi og få mening i livet. Vi vil ta imot frivillige med åpne armer og varme hjerter, og vi skal sammen utvikle et godt nytt tilbud hvor døren er bred og takhøyden stor! Sammen kan vi skape noe som kan bety en forskjell i samfunnet og i menneskers liv.

Å bry seg, redder liv!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags