10. desember mottar Denis Mukwege og Nadia Murad Nobels fredspris. Diktet er inspirert av de to nobelprisvinnerne.

...

Si meg,

hva er ditt navn Mukwege?

Vi reiste oss i ærefrykt da du viste deg

neide i stille sorg.

Brølte

da vi skjønte det vi ikke kan forstå

De blodige fillene som engang var et kjønn. Som engang var et liv. Som engang var en dag. Som en dag var et skrik. Som engang ble til evige øyeblikk

(vi hører dere bare så vidt i alt bråket)

På vei mot vintersolverv hilser vi dere

Vi legger kvister på bålet

blåser på glør

blander brygg for alt

brygger hav av salt

hav som fører oss sammen.

Vi penetrerer skrik med stillhet

stillheten som brenner

det eneste vi har

det sanneste vi kan

om deres våpen

vet vi nok.

Vi bærer det med villskap i natt

I natt danser vi for alle du reddet og alle som falt, Mukwege

med raseri og ømhet

løfter vi dere

…..

kun ett nei

av mange milliarder

kun ett

Din kropp.

Min kropp. Min kropp

Tyvene stjeler kropper i hopetall.

Din kropp.

Min kropp.

Tyvgodset kastes til hundene.

Din

Min

Hvem eier disse kroppene?

Ingen

eier dette «nei»

...

Jeg er ikke lenger en ting

Ikke lenger en stol. Ikke en sko eller en klokke. Ingen ting å vedlikeholde. Ingen ting å passe på. Ingen ting å ønske seg.

vi tilhører en annen dimensjon nå

vi er i eventyrene.

vi er marerittet

sangene som siver ut av bakgatene lukter ikke TV

sprengt og knust

åpnet og vrengt

oppkast

aftershave

muskler og effektive hender

Først delte du meg i biter

så blåste jeg bort med vinden

det er bare spor igjen etter meg nå

Ingen dører eller vinduer åpner seg. Fire retninger og to magnetpoler gir ingen mening. Trærne puster ikke. Elvene fukter ikke. Det er ingenting å se. Ingenting å høre.

...

det eneste som er igjen etter meg er et par sko jeg aldri skulle gått med

og den dyprøde vakre fargen jeg fikk av far og mor

...

Vi ber

for den siste kolonialist

vi ber for ditt egentlige navn, Mukwege

i ditt hellige navn

vil

bitene samle seg

huden beskytte oss

blodet omfavne oss

innenfra

da først

kan vi se

den siste jenta springer

imot oss