Gå til sidens hovedinnhold

Dikt

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Koia

Jeg tenkte en dag

og ta med øks og sag

og lafte meg en koie,

der elven gjør en bue

og har et lite fall,

så kan jeg sitte her

på brisken

i min egen stue

og legge planer

for også stall,

der døra skal stå åpen

så dyra kommer inn

og er i ly

for vær og vind.

Inntil veggen

i nord-øst

skal det stå

tre høge graner

med tunge grener

ned til bakken

til ly for vind og snø,

når sommeren vender

og blir til høst.

Inntil veggen i sør

skal det stå en liten do

på samme vis som før.

Når kalde vinder

uler i husnova

vil jeg sette

vinduslemmene på

og skru boltene til,

legge dørslåa ned.

Mat, drikke og tyrirot

er i hus.

Så vil jeg tenne lys,

oljelampen i taket

og et talglys

på bordet ved brisken.

Da kan jeg sitte her

og kjenne varmen

i sjel og sinn

og høre kalde vinder

mot koieveggen min.

Kommentarer til denne saken