Gå til sidens hovedinnhold

Dikt

Artikkelen er over 4 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Ved vinduet

Vi er alle som et talglys, tenker jeg

Det står her i sin stake

og flammen er rolig og høg

På bordet foran meg

Og når jeg setter to lys

på graven en stjerneklar Nyttårskveld

over de kjære som ligger der

og sover i sin mørke seng,

hustru og datter,

står jeg en stund og ser

flammen blafre av en stille vind

som drar forbi

Glimtvis ser jeg navnene på stenen

og datoene og to stjerner og to kors

Dette er det nærmeste jeg kommer

det som var og det som skal komme,

tenker jeg,

her jeg sitter

og ser regnet mot vinduet

en sommerdag.

Kommentarer til denne saken