Gå til sidens hovedinnhold

Dikt

Artikkelen er over 3 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

E eller Æ?

Æ`en i vær, bær, lær, trær, og fjær

er meg så kjær når den er nær

og også når den er i en annen sfære,

for der kan den også være,

Ja, trøste og bære, det må alle barn vite og lære.

For Æ`en kan være gjømt i en hjerne,

gjerne på en stjerne i det fjerne eller i en nøtttekjerne,

den er med oss på ferden overalt i verden,

og er både her og der

er stolt og verdig, blir aldri ferdig.

E`en er i flere og flere, og i mere og mere,

men i hjerte og i smerte blir det verre og verre,

for ei som tenker på slikt og er så rar

krever hvert spørsmål et svar,

det er slik det er og slik det alltid var.

Ja, kjære barn, nye landsmenn og kvinner,

dette må dere lære for å være en vinner

Æ eller E?

Ja, hvordan lærte jeg egentlig det?

Og hvorfor har DET stum T?

Og hvorfor skal DE uttales DI?

Det er språkets merkelige logikk,

det er slik det er og slik vil det alltid bli.

Gerd Nyland

Kommentarer til denne saken