Nynorsk – et kunstig riksspråk

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerNynorsk har liten geografisk og demografisk utbredelse og er i realiteten et regionalt særspråk, som har oppnådd offisiell status som riksspråk ved statlig tvangspolitikk. Cirka 2,5 prosent av befolkningen utenom vestlandsfylkene sokner til nynorsk. Selv på vestlandet viser nynorsken en dalende kurve.

På linje med våre dialekter forsvarer ekte nynorsk sin plass som et verdifullt element i den norske språkflora, men må bygge sin eksistens på språkrøkt av dem som dyrker og bruker denne språkformen. Nynorskens formverk og kronglete grammatiske bøyningsformer virker fremmed og unaturlig for de fleste nordmenn. Språket er vanskelig å lære – ikke minst fordi det i praksis nesten ikke er noen som bruker nynorsk muntlig.

Målformen ligger så nær det dominante bokmålet – at å holde målformene fra hverandre, byr på urimelige vanskeligheter for store grupper av mennesker. Særlig vanskelig er det for stadig flere innvandrere, som strever med å lære norsk og bli integrert i det norske samfunn. Et ihuga målstrev og massiv nynorsktvang i skolen har bidratt sterkt til å rasere dialektinteressen blant ungdommen.

Dialektene er under sterkt press fra storsamfunnet og trenger å bli tatt vare på. Dialekt bør derfor komme inn som et alternativ til nynorsk som frivillig valgfag. Et stadig voksende flerkulturelt Norge stiller seg uforstående til at en liten minoritetsgruppe i skole, media og samfunnsliv skal kunne fortsette å tvinge flertallet av befolkningen til å forholde seg til en språkform som ikke egner seg som offisiell målform. Målloven av 1980 er dypt udemokratisk og sikrer et lite mindretall av nordmenn språklige privilegier.

Det store flertallet av befolkningen forventer nå at norske politikere kvitter seg med sine språklige museumsvoktere og gjør noe med dagens uholdbare språksituasjon.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags