Dag for ettertanke!

Arkivbilde: Foran Domkirken i Oslo etter 22. juli 2011

Arkivbilde: Foran Domkirken i Oslo etter 22. juli 2011

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. 

Første søndag i november er det Allehelgenssøndag. Dagen har dype historiske røtter her i landet. Den har sitt merke på primstaven. Også den såkalte «moderne» menneske har et forhold til dagen.

Jeg tror at det også ut ifra et folkehelseperspektiv er viktig med Allehelgensdag. Det er viktig med en dag hvor sorg og savn står i sentrum. Det er sunt å stoppe opp, gjerne i fellesskap, å reflektere over liv og død.

Allehelgensdag er en dag der vi minnes de som er gått bort. Det er mange følelser som melder seg når man har mistet en av sine nærmeste. Sorg og savn er naturlig, men likevel så tungt. Sorg får vi fordi vi har vært glad i noen. Vi har investert følelser i et annet menneske. Når de plutselig er borte, føler vi tap og tomhet. Det er kun den som har elsket et annet menneske som sørger. Det er risikoen vi tar når vi bryr oss om noen. Men dersom vi ikke elsker noen og bryr oss om hverandre da lever vi heller ikke. Livet er å elske og bli elsket. Kjærligheten til andre mennesker gjør livet verdt å leve.

Likeledes blir det en omstilling når en i familien blir borte. Det står en tom stol igjen. Familieselskaper blir annerledes, og julen som er en familiehøytid kan være ekstra vanskelig for mange. Båndene i familien blir forandret når en er borte. Noen ganger kan de som er igjen i familien knytte enda sterkere og tettere bånd.

Sorgen kan også bli en tid der man tenker mye på fortiden. Man tenker over tidene som har vært. Av og til tenker man at ting skulle vært gjort annerledes. Enkelte kan være full av bebreidelser og negative følelser som tar tid å bearbeides. Tiden leger aller sår. Noen tenker tilbake til tidene som har vært med gode følelser og mange gode minner. Vi reagerer alle forskjellig på sorg og har vår måte å bearbeide følelsene.

Det å leve er menneskets største ønske og sterkeste drift. Men å leve kan være et vanskelig foretakende. Mange har ønsker om å gjøre ting om igjen, ha mye ugjort. I møte med døden kjenner vi på sorgen, men ofte er det takknemligheten som fyller oss, og ved den kan vi tenke at livet og døden er flettet i hverandre. Vi tenker på det avdøde betydde for oss. Vi opplever igjen og igjen at det avdøde var for oss vil forbli levende i oss gjennom alle minnene vi har. Minner som kan gjøre vondt, men som også gir trøst. Minner som har satt spor i oss og som kan fortsette å puste liv i oss framover. Minner som forteller at kjærligheten er det viktigste – Det at vi opplever sorg vil også si at vi har opplevd kjærlighet, det å bli elsket. Det gir oss håp og liv, det som en generasjon kan gi den neste i gave.

Det avgjørende, den største utfordringen for kirken er nettopp å gi oss håp og hjelpe oss til å leve med hele alfabetet. Altfor ofte stanser vi opp før å og mister viktige sider av livet. Det vonde og vanskelige, døden skyver vi bort. Men det er livets grensesituasjoner som får oss til å ta i bruk hele alfabetet. Det kan være ulykker og død. Eller gleden ved en fødsel. Angst i livskriser der vi opplever at livet har gått fra oss.

Allehelgenssøndag er en flukt inn i virkeligheten slik den er. I møte med døden ser vi som er tilbake ofte livet klarere. En gammel egyptisk legende forteller om fuglen Fønix – som det bare fantes en av i hele verden. Hvert 500 år viste den seg i Egypt. Og når fuglen følte at døden nærmet seg, bygget den et rede og la seg opp i det. I redet brant den opp, alt ble til aske. Men fra asken gjenoppsto den som en ny fugl – og den nye fugl Fønix fløy opp mot den blå himmelen, klar for å begynne igjen.

Mange tror det ikke går an å stole på en framtid, at ting er så ødelagt. Legenden om fugl Fønix er en legende om at alt har muligheter. Allehelgensdag er ingen verdensfrukt, men en flukt inn i virkeligheten slik den nå en gang er!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken