Ingen ER sykdommen sin

TRONDHEIM  20080912:
Eldre dame og mann. Alderdom. Hånd i hånd. Solen skinner. På tur. Gammel kjærlighet ruster ikke. Å være glad i. Livslangt ekteskap. Et enslig tre. Romantikk. Romantisk.
Foto:  Gorm Kallestad  / SCANPIX 
NB! Modellklarert

TRONDHEIM 20080912: Eldre dame og mann. Alderdom. Hånd i hånd. Solen skinner. På tur. Gammel kjærlighet ruster ikke. Å være glad i. Livslangt ekteskap. Et enslig tre. Romantikk. Romantisk. Foto: Gorm Kallestad / SCANPIX NB! Modellklarert Foto:

Av
DEL

MeningerMange har hørt om demens, men langt fra alle vet hva det er. Dette til tross for at undersøkelser viser at demens er den sykdommen nordmenn frykter mest at de skal få, og til tross for at dette er en av de sykdommene som koster det norske samfunnet mest

Det er fortsatt mange fordommer, myter og tabuer rundt demens, og fortsatt brukes begreper som åreforkalket og senil. Mange, også media,  bruker  «dement» om en som er rammet av demenssykdom. Man kan ofte både høre og lese at han eller hun «er dement».

Alt dette er begreper som fagmiljøene har gått bort i fra, - og det er ønskelig at man bruker demens om sykdommen, og «demenssyk»  eller han/hun «har demens», i stedet for han/hun «er dement».

Ingen ER sykdommen sin, men man HAR en sykdom. Alle er så mye mer enn en diagnose som man har vært så uheldig å få.

Når man bruker begreper som «de demente», så underslår man mangfoldet blant mennesker med demenssykdom, og personene blir oppfattet som en ensartet gruppe. Mennesker med demens er akkurat like forskjellige som friske mennesker, selv om de har fått en diagnose.

Vi lever i et samfunn som er opptatt av å bli kvitt diskriminering, - dette må også gjelde mennesker som er rammet av demens.

Demens er alvorlig og uhelbredelig hjernesykdom. Man kan dø av demens.

Demens skyldes sykdom, og er ikke en naturlig del av å bli eldre. Demens rammer også yngre personer.

Alzheimer er den vanligste av demenssykdommene, og utgjør om lag 60-65 prosent av alle tilfellene. Den nest hyppigste er vaskulær demens som utgjør 20-25 prosent. De resterende er mer sjeldne, men de er like alvorlige.

De vanligste symptomene på demens er språkproblemer, hukommelsesproblemer og vanskeligheter med å utføre daglige gjøremål. Det er også vanlig å få problemer med å orientere seg, og mange finner ikke lenger fram i kjente omgivelser. Mange opplever endringer i humør og væremåte. Hos noen opplever man store personlighetsforandringer.

I dag har mellom 77.000 og 90.000 mennesker i Norge demens, og antallet vil trolig øke til det dobbelte innen 2040.

Det finnes i dag ingen medisin som kan kurere demens, men det er allikevel mye som kan gjøres for at både den syke selv, og deres pårørende kan leve best mulig med sykdommen.

Tidlig diagnose ansees som viktig. Da kan tiltak i verk settes når den syke selv fortsatt er i stand til å være med å bestemme, samt å planlegge framtida.

Demens rammer ikke bare den syke selv. Det er i dag om lag 350 000 personer som er nære pårørende til en demenssyk.  Det blir hevdet at demens er den lidelsen der pårørendebelastningen er størst. For pårørende kan det være både vondt og smertefullt å oppleve at en man er glad i, gradvis svekkes mentalt og fysisk, og blir mer og mer avhengig av hjelp. Omsorgsbyrden kan over tid bli svært belastende, dersom mulighet til avlastning ikke er tilstede.

Mange kommuner har i dag ulike former for avlastning, blant annet dagaktivitetstilbud. Mange tilbyr også samtaler, veiledning og til rettelagt oppfølging. Dette er for mange av stor betydning for å mestre hverdagen.

Helsedirektoratet har i år kommet med en nasjonal faglig retningslinje om demens. Målgruppen er tjenesteytere og ledere innenfor kommunal helse og omsorgstjeneste, samt spesialisthelsetjenesten, men alle interesserte kan finne nyttig informasjon knyttet til  ulike områder innen demensomsorgen i denne retningslinjen.

Demensaksjonen og Alzheimerdagen  står nå for døra. De fleste steder i landet vil man møte på bøssebærere som samler inn penger til forskning på demens, og i mange fylker arrangerer Nasjonalforeningen for folkehelsen seminarer for pårørende og for ansatte i helse- og omsorgstjenesten.

I Oppland arrangeres Alzheimerdagen på Raufoss den 21. september, og årets seminar har tittelen «Verdig behandling krever gode holdninger». Alle interesserte er velkommen til å melde seg på.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags