En siste hilsen til deg, min kjære Kurér-venn! Det er med stor sorg jeg tar avskjed, etter så mange års trofast tjeneste for meg. Du har aldri sviktet, og jeg har hatt en ubegrenset tillit og kjærlighet til deg! Du har alltid vært enkel og behagelig, aldri hatt «nykker», enten det gjaldt praktiske forhold, eller den unikt flotte stemmen (lyden) som er ditt spesielle varemerke! Jeg har visst lenge nå, at du og 18 millioner av dine «likesinnede» måtte bøte med livet, og den 26.04.17 stilnet din kjære stemme.

Du har vært med meg på ferden siden 1964, da jeg var så heldig å få deg i mitt eie hos Syrringen på Elverum. Du kostet 548 kr og 45 kr i stempelmerke, med avgift. Det var en liten pris å betale for ditt trofaste vennskap gjennom 43 år.

På Elverum, på Terningmoen, presenterte du Svensktoppen for meg på en flott måte, blant annet «Sleng en slant uti brønnen og ønska deg nån´ting» og «Det var i vår ungdoms fagreste vår» (Sven Ingvars). Det var Gunnar Wicklund og det var Lill Lindfors m.fl. Under tjenesten på Terningmoen fulgte du meg til Hjerkinn militære øvingsfelt. Jeg kunne aldri unnvære deg. Videre i livet var du også alltid med, helt fram til din stemme døde bort nå den 26. april. Du fulgte med til Lierne i Nord-Trøndelag (Norges «ryggsekk»), hvor jeg bodde i 2 år, og siden til Vestre Slidre og Snertingdal. Du «landet» sammen med meg her i Søndre Land i 1970, og har vært like «frisk og rask» hele tida, alltid nær og kjær, på nattbordet. I tidligere år tjente du meg også trofast som bilradio. Du var stabil og sikker, en jeg alltid kunne stole på, og hadde en kvalitet (lyd) langt over det jeg nå erfarer med din etterfølger, herr DAB. Det var med stor sorg og undring jeg opplevde at du og dine «likesinnede» skulle dømmes til døden, og jeg kommer til å savne deg, kjære venn! Takk, takk for den glede du har gitt meg i alle disse gode årene! Hvil i fred!

Hilsen din gode venn, Hans Gjerdalen.