Pensjonsbombe truer næringslivet

NEDGANG: Hovedorganisasjonen Virke har tallfestet butikkdøden i Oppland til 17,3 prosent mellom 2008 og 2016.

NEDGANG: Hovedorganisasjonen Virke har tallfestet butikkdøden i Oppland til 17,3 prosent mellom 2008 og 2016. Foto:

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Debatten raser om obligatorisk tjenestepensjon. Hvorfor bør ikke alle ha rett til pensjon fra den første kronen man tjener?

DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Et av høstens store politiske stridstema er hvorvidt det bør bli obligatorisk for arbeidsgivere å spare til pensjon fra den første kronen en ansatt tjener. Til tross for at partene i arbeidslivet har blitt enige om å ikke tariffeste obligatorisk tjenestepensjon fra første krone, la Arbeiderpartiet og SV i april frem forslag om pensjon fra første krone. Forslaget skal behandles i finanskomiteen i høst.

I dag behøver man ikke betale pensjon for den første delen av lønnen som utbetales, for beløp under 1 G (96.883 per 1. mai 2018), til ungdommer under 20 år eller for deltidsarbeid under 20 prosent.  

Hovedproblemet er at obligatorisk tjenestepensjon fra første krone for mange bedrifter vil medføre fordoblede kostnader.

For mange bedrifter, særlig de små, blir det ikke lenger snakk om hvor mye det spares i pensjon, men om de er i stand til å tilby jobber i det hele tatt. Antall fysiske butikker i Norge ble redusert med nær 10 prosent fra 2008 til 2016. I Oppland var nedgangen på 17,3 prosent.

Forslaget høres rettferdig ut, men partiene og arbeidstakersiden utelater en del fakta i budskapet de går ut med. Når man ikke må betale pensjon for lønn under 1 G i dag, må det sees i sammenheng med en omfordelende folketrygd. Det er vår alles grunnsikring og er en godt etablert ordning. I folketrygden gir de laveste inntektene mer uttelling i fremtidig pensjon enn det som gjelder for de høyere inntektene.

Utover dette har vi tjenestepensjoner – som i lovs form er pålagt noen minstekrav. Bedriftene må ta og tar et stort ansvar for de ansattes pensjoner i dag.

Stortinget er klar over at opptjening kan starte og starter ved 1G i mange bedrifter, senest ved behandlingen av tjenestepensjonsloven i 2013 og ved endringene av innskuddsgrenser og knekkpunkt i innskuddspensjonsloven i 2014.

Virke kan ikke se at noe er vesentlig endret siden den gang og som skulle tilsi at Stortinget sender en ekstraregning til norske bedrifter på opp mot over fem milliarder kroner.

Et vel så alvorlig problem som totalkostnadene i seg selv, er at det vil slå veldig skjevt ut og ramme bransjer og virksomheter med høy andel arbeidskraftkostnader og stramme marginer svært hardt.  De som vil få størst kostnadsøkning er enkeltbedrifter med høy andel unge under 20 år, høy andel deltid, korte sesonger og høy turnover.

Dette er typisk sårbare småbedrifter som med et slikt pensjonspåbud vil rammes hardt og brutalt. De er i bransjene som gjør en utrolig viktig oppgave for samfunnet gjennom å få mange unge og ufaglærte inn i arbeidslivet og som skaper jobber i distriktene. Varehandelen er også god på integrering og å ta inn folk med hull på CV-en.

Som eksempel har vi sett på konkrete, anonymiserte lønnsopplysninger fra bensinstasjonsmedlemmer som viser at de kan få doblede pensjonskostnader med foreliggende forslag. Dette er en bransje som tilbyr arbeid i hele landet – også ute i distrikter og grisgrendte strøk, og som i tillegg er det eneste åpne utsalgsstedet for mange innbyggere.

Mange andre virksomheter i varehandelen står i en liknende situasjon. Nær 90 prosent av butikkene starter sparing fra 1G ifølge tall fra Storebrand, og vil dermed måtte endre praksis skulle forslaget til Ap og SV bli vedtatt.

Varehandelen er alene Norges største private sysselsetter med over 375.000 medarbeidere. De utgjør omtrent 13 prosent av alle sysselsatte i landet. Men prognosene tilsier at sysselsettingen vil falle i årene som kommer. Handelen konkurrerer med handelsaktører i hele verden og marginene presses i tillegg til at den norske kronen er svak. De har fått kraftig økte innkjøpskostnader som det har vist seg svært vanskelig – til dels umulig - å ta inn igjen gjennom økte utsalgspriser.

Å påføre en ytterligere kostnadsbyrde på handels- og tjenestenæringer som i utgangspunktet er i en krevende tid med tøff konkurranse er ikke bare dumt for norsk næringsliv, det er en trussel for norske arbeidsplasser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken