Brukerstyrt personlig assistanse

Av
Artikkelen er over 2 år gammel
DEL

MeningerInlnlegg

Kommunene har plikt til å gi mennesker med behov for assistanse mulighet til å leve et aktivt og mest mulig uavhengig liv, til tross for sin funksjonsnedsettelse. Brukerstyrt personlig assistanse(BPA) skal bidra til dette. Det er brukeren selv, eventuelt med bistand, som organiserer og leder arbeidet med assistentene.

Ordningen med BPA ble rettighetsfestet fra 01.01.15 men med begrensinger knyttet til alder, behov og antall timer. Noen brukere fikk en styrket rettsstilling gjennom lovfestingen, men for mange ble deres mulighet til BPA i realiteten svekket. Pasient- og brukerombudene ga i sin høringsuttalelse til lovendringen uttrykk for bekymring om at lovendringen i realiteten undergraver ordningens innhold og formål. Vi var kritisk til at kommunene kan spekulere i å gi andre tjenester, ofte i mindre omfang, for å unngå retten til BPA. Det er en risiko for at intensjonen om medbestemmelse, frihet og en aktiv og selvstendig tilværelse undergraves.

Hos pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland ser vi eksempler på at kommuner har forsøkt å avvikle velfungerende BPA-ordninger, f. eks i forbindelse med at bruker søker om utvidet timeantall. Kommunen tilbyr å organisere hjelpen på en annen måte. Brukerne opplever ofte at hjelpen blir kvalitativt dårligere. Det er uakseptabelt at muligheten for BPA skal være ulik avhengig av hvilken kommune brukeren er bosatt i, og at kommunene i dag kan velge ikke å tilby ordningen dersom andre løsninger er kostnadsbesparende for kommunen.

Vi har sett en økning i antall henvendelser om BPA i Hedmark og Oppland siste år. De henvendelsene vi mottar er oftest svært omfattende og sammensatt. Innholdet i sakene som havner hos ombudet handler også om lang saksbehandlingstid, manglende vedtak, manglende iverksetting, svært mangelfull og i noen tilfeller fraværende kartlegging av behov.

Det er viktig at ordningen med BPA er forutsigbar og i tråd med ordningens opprinnelige intensjon om å styrke funksjonshemmede muligheter til deltakelse i samfunnet, basert på den enkeltes forutsetninger slik det fremkommer av i Ot. prp. nr. 8 (1999-2000). Mange kommuner er kommet langt i dette arbeidet og har etablert gode ordninger i samarbeid med brukerne og pårørende. Likevel opplever vi store forskjeller i hvordan kommunene tilbyr ordningen selv om dette både er ønskelig og formålstjenlig for den det gjelder. Flere opplever også at det ikke tas tilstrekkelig hensyn til brukernes individuelle behov og deres faktiske rett til medvirkning og selvbestemmelse i eget liv.

Pasient- og brukerombudet i Hedmark og Oppland mener at kommunal saksbehandling i BPA-saker må bli raskere og bedre. Personer med langvarig og stort behov for personlig assistanse skal få denne tjenesten organisert som BPA når det er den beste løsningen for de det gjelder. Bosted må ikke være avgjørende for retten og muligheten til BPA.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags