Bom for Innlandets utvikling?

Illustrasjonsbilde

Illustrasjonsbilde

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

Når målet er å bringe folk nærmere hverandre er bommer sjelden et godt virkemiddel.

Tiden er inne for å utrede andre finansieringsformer for veiutbygging og styrking av kollektivtilbudet, og samtidig stille krav om at staten tar en større andel av kostnadene. Vi kan ikke ha en nasjonal politikk som innebærer at transportkostnadene setter bom for utvikling av en hel landsdel.

Regjeringen har med støtte fra KrF presset igjennom en ganske uforståelig regionreform. Arbeidet med å slå sammen Hedmark og Oppland pågår for fullt. Om det ikke kommer noe annet ut av regionreformen burde det være mulig å sørge for en styrket utvikling av Mjøsregionen, med bedre samarbeid, styrket næringsutvikling og en hensiktsmessig deling av oppgaver og arbeidsplasser mellom byene og kommunene rundt Mjøsa.

Mjøsa bandt i tidligere tider Mjøsregionen sammen. Vi hadde ferje mellom Hamar og Kapp og sendte varer fra Eidsvoll til Gjøvik. Fylkesgrensa var tilsynelatende ikke til hinder for verken handel eller persontransport.

Et drøyt år før den nye fylkeskommunen ser dagens lys har Statens veivesen lansert sin plan for Mjøsregionen. Planen er at flere skal ta buss, gå eller sykle på jobb. Og alle de som trenger å kjøre bil skal betale mer. Sannsynligvis mye mer. Prisen for gang- og sykkelvei, eller bedre busstilbud vil være at de som trenger eller velger vil må betale ekstra enten du skal kjøre til en av byene eller mellom byene.

De aller fleste kjører bil fordi det er nødvendig. De kjører for å få hverdagen til å gå i hop; for å rekke jobb og få ungene på aktiviteter. Men mange bruker også bil fordi det ikke finnes i andre alternativer. Kollektivtilbudet er ikke veldig bra, for mange er gange eller sykkel ikke et realistisk alternativ – i alle fall ikke i 20 kuldegrader og motvind. Da blir bruk av bompenger for å finansiere nødvendige fellesgoder en urimelig og usosial ekstraskatt.

Bompenger er en ekstra kostnad for næringslivet, og bidra til å svekke konkurranseevnen for et næringsliv som er avhengig å få råvarer inn og ferdige produkter ut. Transportkostnadene for næringslivet i vår region er allerede betydelige. Økte bompenger svekker konkurranseevnen, spesielt hvis pengene brukes på andre formål enn bedre vei.

En av de viktigste anbefalingene fra Innlandsutvalgets innstilling var å styrke aksen Elverum- Raufoss for å redusere reisetiden. Dette vil gi regionen flere arbeidsplasser, økt befolkningsvekst og gi Norge en økt verdiskaping tilsvarende 12 milliarder kroner over en tiårs periode. God kommunikasjon er avgjørende for næringsutvikling innenfor de fleste sektorer, og skaper et felles bo- og arbeidsmarked. Dette bidrar i sin tur i å skape nye arbeidsplasser, og bedrifter. Innføringen av en rekke bomringer i den samme regionen vil medføre det motsatte. Da vil folk velge bort å bo på Hamar og jobbe på Raufoss eller motsatt. Da velger de kanskje å bo på Lillestrøm og jobbe i Oslo. For der går toget hver 5 minutt – begge veier.

Bykommunene i Mjøsregionen er alle viktige regionsentre og er by for hvert sitt omland. Arbeidspendling i Mjøsregionen skjer i all hovedsak mellom omlandet og bykommunene. Folk pendler mellom Ringsaker, Løten, Stange og Hamar eller Gjøvik, Østre og Vestre Toten. Pendlingen mellom Gjøvik, Lillehammer, Hamar og Elverum er liten i forhold. Derfor er tanken om bomringer rundt hver av byene mildt sagt en dårlig idé. Dette vil hemme nødvendig pendling til i nabokommunen og bryte opp etablerte bo- og arbeidsmarkeder. For en regjering som mest av alt ønsker større, sammenslåtte kommuner må det være en fallitterklæring å løse transportutfordringene i Innlandet med bom på dagens kommunegrenser. Dette stimulerer ikke til den gode nabopraten.

Det er en fattig trøst at andre i Innlandet allerede må betale dyrt. Nye bommer dukker opp som paddehatter fra Gudbrandsdalen til Oslo. Senterpartiet på Stortinget advarte allerede i fjor høst om at bomtakster er i ferd med å gjøre Oslo til en festning. Må du ta bilen til Oslo koster dette i dag 5-600 kroner – før du har parkert i Oslo.

For Hedmark og Oppland er hytteturistene veldig viktige. I Trysil, Sjusjøen, Gudbrandsdalen og Valdres har vi det største antall hytter i Norge. Da må vi legge til rette for at de som eier hyttene velger å bruke disse. Når E6 er ferdig til Moelv i 2020 koster helgeturen fra Sandvika til Otta over 700 kroner. Slik blir det verken varme hyttesenger eller lokal verdiskaping av.

Bilen er ikke et «nødvendig onde». Det er utslippet som er utfordringen og som må løses. Bilbransjen har vist en imponerende vilje til å møte kravende til omstilling til grønnere løsninger. I september sto helelektriske biler for nesten halvparten av salgene av personbiler i Norge. I løpet av få år vil CO2-utslipp og NOx -forurensing fra personbiler være minimalt.

Med denne utviklingen er det opplagt at bilen også i fremtiden vil være det viktigste fremkomstmiddelet i Innlandet. I lys av dette er ideen om bomringer rundt eller mellom Mjøsbyene helt uforståelig. Det rammer pendlerne og arbeidstakerne, barnefamiliene, transportnæringen, turistene og næringslivet. Og det gagner egentlig ingen.

Kanskje er det urealistisk å tenke seg en storstilt utbygging av veisystemene i alle Mjøsbyene og mellom byene uten bruk av bompenger. Men da må det være et absolutt krav at det først bygges veier og før det innkreves bompenger, og at det samtidig settes opp et kollektivtilbud som gir folk en reel valgmulighet. Vis ikke blir statens bypakke en dyr gave for innbyggerne i Innlandet.


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags