FrPs bompengebløff

VALGLØFTE: – Før valget i 2013 gikk FrP hardt ut og sa at med de i regjering skulle bomstasjonene vekk, påpeker artikkelforfatteren.

VALGLØFTE: – Før valget i 2013 gikk FrP hardt ut og sa at med de i regjering skulle bomstasjonene vekk, påpeker artikkelforfatteren. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

LeserbrevFør valget i 2013 gikk FrP hardt ut og sa at med de i regjering skulle bomstasjonene vekk. Fem år senere er fasiten at det nå dras inn mer bompenger enn noensinne. Samferdselsminister Jon Georg Dale var da også klinkende klar da nettavisen FriFagbevegelse.no spurte han om bompenger er en del av regjeringens politikk. Dale svarte kort og greit at ja, det var det. FrPs bompengebløff er en realitet.

Faktasjekketjenesten Faktisk.no gjorde interessant gjennomgang av den politiske prosessen som ligger bak et bompengevedtak. Det kan oppsummeres i tre punkter.

* Bompenger må vedtas lokalt, både prisen per passering og plassering av bomstasjonen(e).

* Stortinget vedtar om en skal sette i gang prosjektet. I praksis vil det si at transport- og kommunikasjonskomitéen leverer et forslag til vedtak, som så stemmes over i et ordinært møte i Stortinget. Som regel er det bare komitémedlemmene som møter der, med mindre det er sider ved saken som gjør at representanter fra andre komitéer er interesserte i den.

* Etter vedtaket sendes saken videre til Samferdselsdepartementet, som har ansvaret for å sette Stortingets vedtak ut i live.

Men det er én viktig ting denne modellen ikke tar hensyn til. Det er store forskjeller i makt mellom lokale og nasjonale politikere og på lokalt nivå har vi ikke på langt nær den samme utredningskapasiteten som de har nasjonalt. Skal det bli færre bomstasjoner, må nasjonale myndigheter ta ansvar og presentere andre finansieringsmåter.

Om jeg som kommunestyrerepresentant må ta stilling til et bompengeforslag, er det egentlig begrenset hva jeg kan gjøre. Forslaget er i hovedsak utredet av nasjonale myndigheter, og på mange måter tredd nedover hodet vårt.

Hvis jeg velger å ta kampen mot bompenger er det i praksis gambling på høyt nivå. Er vi riktig heldige går det veien, men går det galt risikerer vi at hele prosjektet skrotes og at pengene brukes på andre prosjekter. Det betyr å kaste en gyllen mulighet til å drive steds- og næringsutvikling i søpla, og den risikoen er det få ansvarlige politikere som er villige til å ta.

Jeg er gjerne med på å debattere alternative måter å finansiere veiutbygging på. Et av målene med regionreformen er å gi de nye fylkene større ansvar for veinettet, og det kan være en grei anledning til å gjøre endringer i finansieringssystemet også. I Stortinget har Arbeiderpartiet gått inn for å se på vegprising, altså å bruke GPS-teknologi for å regne ut hvor mye den enkelte kjører, og justere avgiftene etter det. Her kan en også tilpasse avgiftsnivået slik at de som kjører lite betaler mindre enn de som kjører mye.

Det vil være i tråd med den nasjonale målsetningen om å ha nullvekst i biltrafikken, men i Stortinget har FrP motarbeidet slike forslag. Det er ikke alltid ord og handling går overens. Eventuelt kan en betale alt over statsbudsjettet, men det er så dyrt at det ikke er realistisk

Samtidig holder jeg døren for at det også finnes andre løsninger. Hovedpoenget er uansett at så lenge veiutbygging er et nasjonalt prosjekt, er det lite vi som lokalpolitikere får gjort. Vi kan komme med innspill lokalt, slik som jeg har prøvd å gjøre i avsnittet over, men initiativet ligger hos nasjonale myndigheter. Skal vi gå fra å diskutere bompenger til faktisk å se reelle endringer i hvordan veibygging finansieres, må de som har mulighet til å gjøre noe med det komme på banen. De har muligheten, spørsmålet er om de har lyst til å bruke den.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags