Gjøvik – Innlandets «Peter Smart»?

– Den tradisjonelle telefonen erstattes av bildetelefon, sms-er, messenger-meldinger og snapchat, Facebook og Twitter, påpeker ordfører Bjørn Iddberg.

– Den tradisjonelle telefonen erstattes av bildetelefon, sms-er, messenger-meldinger og snapchat, Facebook og Twitter, påpeker ordfører Bjørn Iddberg. Foto:

Av
DEL

MeningerLa meg være frimodig. Mange har vel fått med seg personligheten Petter Smart slik han figurerer i tegneseriebladet Donald Duck. Han er en sjelden tenker som finner løsninger på de fleste problemer med en eller annen teknologisk innretning. Han er «oppfinner».

Gjøvik ligger også langt framme når det gjelder teknologitradisjoner. Nesten alle typer industriproduksjon har historisk sett foregått på Gjøvik. Vi har faktisk også hatt en person som kan betegnes som «Petter Smart», nemlig Mathias Topp. Han fant opp mange industrimaskiner på slutten av 1800-tallet. Det var han som fant opp den helautomatiske fiskekrokmaskina som gjorde Mustad til verdens største fiskekrokfabrikk. Før det hadde han funnet opp ei «kardemakermaskin» og fyrstikkeskemaskin og senere en sømmaskin. Også disse maskinene førte med seg betydelig industriell virksomhet.

Gjøviks kultur og historie må faktisk forstås med bakgrunn i industrihistorie og teknologiutvikling. Derfor er det ingen tilfeldighet at byen i sin tid ble et sted for teknologisk utdanning og at vi fra 2016 ble universitetsby som del av NTNU-systemet.

Foruten konkret maskinell teknologi handler nå produksjonslivet mer og mer om datateknologi, kommunikasjonsløsninger og alle mulige former for digitalisering av produkter og tjenester. Dette preger derfor også forskningen og utdanningen ved universitetet. Et av de aller fremste miljøene innenfor data og informasjonssikkerhet finnes ved NTNU Gjøvik.

Denne teknologirevolusjonen snur opp ned på det meste og griper inn i alle livets forhold.

Privat forholder vi oss mer og mer til mobilen, pc-en eller nettbrettet.
På disse maskinene kommer vesentlig informasjon. Der ordner vi våre avtaler, og våre innkjøp. Råd omkring egen helse og matlaging finner vi på internett. Vi trenger ikke å gå i banken å søke om lån eller få innvilget pensjon. Det ordnes via pc-en.

Våre tilvante kommunikasjonskanaler forsvinner. Vi leser snart ikke papiraviser lengre, posten kommer i stadig mindre grad i papirformat. Den tradisjonelle telefonen erstattes av bildetelefon, sms-er, messenger-meldinger og snapchat, Facebook og Twitter.
Fjernsynet i tradisjonell forstand er nesten borte. Nå ser vi på hvilke programmer, filmer og serier vi vil på hvilken kanal vi vil og når vi vil.

Denne utviklingen har ikke bare positive sider. Den innebærer ikke nødvendigvis et mer menneskelig samfunn. Snarere tvert om kan det oppstå sosial isolasjon, ensomhet og mye slags fremmedgjøring i kjølvannet. Men det nytter ikke å hoppe av verden og late som om vi kan fortsette vårt levesett som før. Vi må nå som før gripe de nye mulighetene som byr seg fram, og med siktemål om å gjøre våre liv enda mer innholds- og meningsfylte.

I dette bildet med å gripe blant annet IKT-mulighetene på alvor, ligger Gjøvik nå langt framme, både kunnskapsmessig og praktisk, både i bedriftene og i kommunen.

I kommunen går allerede Ut-post til folks digitale postkasser og skjemaer både fylles ut og besvares elektronisk. Nye digitale løsninger er i støpeskjeen. Kommunen ønsker å være ledende også på annen teknologi som kommer innbyggerne til gode.

På tampen av dette året har vi derfor lansert et ganske nytt begrep, nemlig Smart-by.

Hva det innebærer skal det jobbes med i et samarbeidsprosjekt med NTNU.

Vi kan bli Europas testby for «the internett of things», sa rådmannen rett før jul til OA.

Høres dette ut som store ord? Tja, kanskje, men Gjøviks unike fordel er at vi har et sentralt teknologimiljø i byen. Det er smart å forholde seg aktivt til den teknologirevolusjonen vi nå opplever, akkurat som Gjøvik-samfunnet i sin tid gjorde det i forhold til mekanisk industri. Gjøviks bedrifter – både eksisterende og nye – bør forholde seg aktivt til mulighetene som digitaliseringen gir. I stor grad gjør de det allerede, og kommunen bør være en aktiv del i dette.

Derfor er jeg optimist på Gjøviks vegne ved inngangen til 2019! Vi ble verdens ledende fiskekrokprodusent, hvorfor skulle vi ikke da kunne bli blant de beste på å møte «den nye tid»?

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags