Styring av energibruken

BITCOINFABRIKK: – Trenger vi en konsesjonsordning for bruk av energi? Et system der i alle fall storforbrukere må godtgjøre overfor samfunnet at behovet er legitimt og springer ut fra samfunnsnyttig virksomhet? spør artikkelforfatteren.

BITCOINFABRIKK: – Trenger vi en konsesjonsordning for bruk av energi? Et system der i alle fall storforbrukere må godtgjøre overfor samfunnet at behovet er legitimt og springer ut fra samfunnsnyttig virksomhet? spør artikkelforfatteren. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.I to gode innlegg i OA setter Arne Mellerud (10.11.) og Per Svardal (11.11.) søkelyset på energibruken i forbindelse med såkalt utvinning av bitcoins og andre kryptovalutaer, samtidig som de kritiserer ulike myndigheters tilsynelatende ukritiske holdning til slik virksomhet. Bra! Men vi må ikke blande kortene: Datasentre for vanlig nettbruk og beregninger, derunder også Google og Facebook, kan ikke slås i hartkorn med datasentre for utvinning av kryptovaluta. Dataalderen er kommet for å bli, enten vi liker den eller ikke. Likevel er det nyttig og viktig at det settes søkelys også på denne energibruken, som åpenbart er sjokkerende stor.

Energi og klima henger svært nøye sammen. Av verdens totale årlige energiforbruk på cirka 13.600 millioner tonn oljeekvivalenter er bare 14 prosent fornybar. Resten er kull, olje, gass og atomkraft. For å bli karbonnøytrale, må vi erstatte de 81 prosentene (11.000 millioner tonn oljeekvivalenter) som er fossile, med fornybar energi. En ufattelig stor oppgave, som i beste fall vil ta mange tiår, hvis vi i det hele tatt er i stand til å gjøre det. I mellomtida renner CO ut i atmosfæren og havet i strie strømmer. Og temperaturen stiger!

Det er i prinsippet to måter å angripe problemet på. Den ene er åpenbart å produsere med fornybar energi. Den andre er å redusere den totale energibruken, slik at andelen fossil energi går ned. Skal vi få til det, kan vi ikke bruke energi på reint «tull», som vi ville sagt det på totning. Og i denne sammenhengen spiller det liten rolle om den energien vi bruker, kommer far strømnettet eller fra Nordsjøen. Eller fra kontinentale kullkraftverk. Det er det totale bildet som teller, noe som norske myndigheter litt for ofte ser ut til å glemme, eller velger å se bort fra. Vi må være kritiske til all unødvendig energibruk; det være seg «tullkjøring»med bil (motorsport), fabrikasjon av kunstsnø, «fyring for kråka» eller utvinning av bitcoins. Og det hjelper ikke om energien vi bruker er fornybar, for eksempel fra vannkraft. Det er totalen som teller. Ved å bruke verdifull, fornybar energi til for eksempel å elektrifisere oljeinstallasjoner, henviser vi andre, legitime behov til å dekkes med fossil energi.

Legitime behov er kanskje et uttrykk vi bør se nærmere på. Selv om det sikkert er ulike meninger, er noe av energibruken vår åpenbart samfunnsnyttig og forsvarlig, mens andre deler framstår som rein sløsing. (Jeg har allerede nevnt noen eksempler.) Spørsmålet er om vi ikke – i den situasjonen vi er i – må gå til det skritt å si at noen former for energibruk er totalt uakseptabel, og som sådan må forbys. Utvinning av bitcoins later til å være et strålende eksempel, men det finnes flere.

Trenger vi en konsesjonsordning for bruk av energi? Et system der i alle fall storforbrukere må godtgjøre overfor samfunnet at behovet er legitimt og springer ut fra samfunnsnyttig virksomhet? Et system som vender tommelen ned og setter en stopper for rein sløsing?

FNs klimapanel har nettopp sendt ut en ny rapport som advarer sterkt mot å sikte mot en oppvarming på 2˚C i stedet for 1,5˚. I virkeligheten styrer vi per i dag mot en langt større oppvarming. Sett i det lyset er det for meg uforståelig at vi fremdeles lar markedet, og ingen ting annet, styre bruken av kritiske energiressurser.

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken